I dag: Guiseppe Tartini.  Historien om verket finnes på Wikipedia, og mine bilder er vel kanskje ikke helt i synk med historien, men pyttpytt.

Musikken er – slik jeg opplever den – intens og uttrykkfull, nesten smertefullt godt er det å lytte til den. Slikt må man jo dele. 

Ta på headset og len deg tilbake i åtte og et halvt minutt. To ganger. Jeg måtte dele opp herligheten i to pga YouTubes opplastingsregler.

Her kommer «del 1».  Del 2 kommer i morra, og er virkelig verd å vente på. Enjoy!

[youtube=http://www.youtube.com/watch?v=lqgHCksUQok]