Nervøs dame – terapeutisk sutrebabbel

Nervøs dame – terapeutisk sutrebabbel

Det er lett å være stor i kjeften når noe er litt unna i tid. Nå er det er par timer til jeg skal gå på ski i lysløypa. Det er kjempelyst ute, og alle kommer til å se hvor klønete og dum jeg er, og jeg kommer sikkert til å dette masse, og tør sikkert ikke kjøre ned noen bakker nesten og jeg kommer nok til å synes at den minste, bittelille dump er en diger og kjempebratt bakke. Alle andre kommer til å sveve forbi meg og rundt meg i dobbeldans og skøyting og hva det nå heter alt sammen, og jeg kommer sikkert til å være REDD og FEIL og I VEIEN! -og jeg kommer sikkert til å bli kjempetissetrengt og det er ikkeno do der og det blir forresten bakglatt også, sikkert, -og det blir sikkert kaldt i fua og jeg kommer sikkert til å brenne meg på tunga når jeg skal drikke kaffe. Skjeeeelve!

langbeinpaski

0 kommentarer til «Nervøs dame – terapeutisk sutrebabbel»

  1. Hehe – høres ut som meg på skitur det der. Det viktigste med sånne turer (for ungene) er samtalen om kvelden når ungene har opptelling over «kor mange ganga ho mamma datt» 🙂

    Skitur i dag også – i bakke med slalåmski på beina. Der er jeg ikke MYE mer erfaren enn du er på vanlige ski……

  2. Hehe, da jeg skulle ta opp skigåing igjen etter forferdelig langt fravær var jeg og tyvtrente på kveldstid. Nedoverbakketrening – hysterisk morsomt 🙂

  3. hihihiiii
    Tenk så gøy det blir for alle dem som bare er litt flinkere enn deg. De hissige, som dobbeltskøyter eller hva det heter, kan bare stikke pipen i sekk…
    Ser fram til rapporten. Kanskje jeg også tør? Eller vil? hmmmm
    Er det nå egentlig noe å stå etter?
    Ellers tror jeg det er som å sykle. Har du lært det en gang, så kommer det tilbake. Du er nok flinkere enn du tror.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *