Ser man det!  Jeg skriver litt om hagen igjen. Det har seg slik at jeg egentlig har vært litt drittlei av hele hagen en stund, og kjent på en del rådløs frustrasjon fordi hagen min liksom er så lite – definert, eller hva jeg skal kalle det.  Jeg tror dermed at jeg for en ikke nærmere angitt periode framover vil jobben med grenser/avgrensninger i hagen her. Jeg blir så utrolig misunnelig hver gang jeg ser bilder av hager som har gjerder og hekker. Ja, -og så jord, da. Vi har ikke det heller, her på bruket. Det er svaberg med større og mindre groper i, og myrjord (opprinnelig) oppå der igjen.

Nederst på «plenen» har jeg et karmbed (sviller) med roser, jeg måtte få dem opp i høyden for å få dyp nok jord til dem, men de står for trangt, og det ser ikke rosehageaktig ut i det hele tatt.  Bak rosekarmen, på sidene, har jeg gjort et tafatt forsøk på å lage en geranium»hekk» på den ene siden (stort sett pratensene, som blir for overveldende andre steder) samt hjertetreet, og «eventyrblanding» som jeg har trøkka ned i plentorva uten flere dikkedarer, på den andre siden. Der overlever så langt en geranium og en anaphalis (?) triplinervis, som antakelig klarer en atomkrig.  Nuvel. Rett bak rosene er det gress, løvetann, hundekjeks, korsknapp, røsslyng, en bjørk som vokser alt for fort og en liten furu som også vokser for fort. Bak der igjen: svabergknatter, einer, furu og lyng. Herligheten avsluttes av et rustent og delvis nedtråkket gjerde mot barneskolens gruslagte lekeplass. Barna er ofte inne og henter baller, og det er ikke alltid vi er til stede for å lære dem å bruke porten i det minste. Vel, jeg prater i vei.  Du skjønner vel at dette området er et smertens barn for meg?

Her har vi kartet jeg laget over hagen i sin tid.

Det er faktisk blitt omtrent som jeg tegnet det en gang i verden, -i 2002, tror jeg det var.  «Busken»  i gruppe med Acerne ble en bambus av sorten som blir max halvannen meter, og «buskaset» jeg hadde planlagt mellom terrassetrappa og svaberget ble et karmbed som fortsetter i et hostabed. I bakkant av hostabedet har vi satt opp en armeringsjernvegg som vi tenker at «noe» kan få klatre i og bidra til en avslutning i den enden, samt skape et lite «hemmelig rom» mellom bedet og garasje-/terrasseveggen.  Området foran terrassetrappa er hellelagt, det er kommet et bed (enda et!) til høyre venstre (!) ved foten av trappa, skogsbedet er mer og mindre ferdig tilplantet, men her er det siste oversiktsbildet jeg tok fra takvinduet i andre etasje. Bildet er fra 2006, og jeg tar det med i tilfelle noen med hagedesigntalenter skulle få glimrende ideer:

Nå tenker jeg at det må da være mulig også for meg å få en grønn avslutning av noe et sted i hagen her.  Derfor tror jeg at jeg har lyst til å plante en rekke med thujaer bak det som pt er rosebedet.  Dvs: først blir det ivrig omgang med Roundup på det verste villgresset og der der, så blir det hakking og graving, påfylling av litt masse, og så thuja. Hvor lang tid bruker thuja på å vokse seg til anstendig størrelse, tro?  Jeg ser at mange i nabolaget har thujahekker, som de nettopp har plantet, men allerede har klippet mye tilbake mange ganger. Det var det med de åra som går så fort, da    😉

Det neste jeg tenkte at jeg vil gjøre, når hekken har vokst seg litt høy, er å bringe rosebedet i sin nåværende form til opphør. I stedet vil jeg lage et bed i forkant av thujahekken, som kan gå over i det som i dag er bergbedet, som igjen skal forbindes med tungebedet.  Det jeg da får, er et langt og ganske dypt bed, som har en bakkant og en forkant!  Jeg skal hilse og si at det er noe jeg har savnet. Det er utrolig vanskelig å plante til bed som skal se brukendes ut fra minst tre sider, når man samtidig gjør tabber, som å plante sarte småttinger sammen med «voldelige» voldsomminger som sprer seg uhemmet, planter martagonliljeløk nærmest under rosebusker, som i sin tur står i fare for å bli helt skjult av en acer som blir større enn jeg trodde……  det meste blir større enn jeg trodde. Det at jeg har veldige vanskeligheter med å få søte små til å overleve har nok en sammenheng med dette.

Vel, altså. I det lange bedet vil jeg da ha noen roser (må nok legge på noe jord…), felter med mange av hver staude så jeg får et noe roligere uttrykk og inntrykk enn slik hagen presenterer seg nå. Det kan klatre klematis i thujaene, og jeg vil ha klematistårn her og der.  Rosa ‘Schneewittchen’ skal få stå. Den er veldig etablert gjennom mange år, og den blomstrer kjempelenge, så den vil være en pryd mot mørkt grønn bakgrunn.  De andre som står der skal enten flyttes over i andre bed, eller utover i det store nye.  Og så har jeg veldig lyst på en ‘Louise Odier’ eller tre…

Egentlig tror jeg at det kunne være glimrende forhold for roser i det ‘Store’ staudebedet – det første bedet jeg anla her. Det har masse sol, og når den digre bjørka som står midt i nå skal tas, blir det jo vann til stakkarne i bedet også.  Peonene som står under bjørka setter myriader med knopper hvert år, og aborterer nesten alle. Jeg tror nok det er mangel på vann som er problemet. Vel, så jeg ser altså for meg roser, peoner og noe til i det bedet.  Dette høres da flott ut?!  Jeg må ta flere oversiktsbilder til våren og sommeren, ser jeg.  Sist sommer ble det helst Skogsbedet som fikk oppmerksomhet, og det nye ved trappa.  Jeg avslutter med et bilde fra Skogsbedet, jeg. Der er det for øvrig allerede modent for revisjon. Igjen:  plantene blir digre.