Stjerna i kjøkkenvinduet
I kjøkkenvinduet vårt henger den gamle, guloransje adventsstjerna i papir, som min kjære har fått med seg hjemmefra. Jeg synes den er så fin og varm i fargen, og så koselig fordi den ikke er så stor og voldsomt strålende.
Det gir litt ro å se på en sånn stjerne, synes jeg.
I morgen kveld er vi invitert til gode venner for å spise årets første pinnekjøtt, og det gleder jeg meg veldig til. Både fordi pinnekjøtt er veldig, veldig godt, og fordi vi alltid har det så trivelig sammen.
Seinere i desember skal vi feire Beethovens fødselsdag – det har jeg aldri gjort før, og skal komme tilbake med utførlig rapport. Kanskje 😉
0 kommentarer til «Stjerna i kjøkkenvinduet»
Så vakkert bilde, og slik en flott stjerne. :-)Takk for at du satt den inn i bloggen din. Da kan jeg komme hit og se på den nå i adventstida. Du vet jo hvor gode minner jeg har fra ei slik stjerne. Ha det hyggelig i pinnekjøttselskap.
Sånn er min adventsstjerne også. Det var barndommens adventstjerne for både gubben og meg, og da jeg fant sånne stjerner i en butikk for noen år siden, kjøpte jeg restlageret ;-)De blir jo morkne og revner etter hvert, så det er kjekt å ha reserve. Dagens moderne stjerner har ikke dette varme lyset, og her heller ingen minner knyttet til seg. Så da får det ikke hjelpe at jeg ikke tør å la den stå på når vi er ute. 😉
Grethe: ja, det var tanken det – at du kunne gå forbi her 😉
Sigrid: Sånn flaks da, gitt – restlager! Vår behandles med andakt og har et par tapebiter her og der, men det ser man jo ikke. Vi tør heller ikke la den stå på når vi ikke er hjemme.
Slike husker jeg fra gamle dager, dessverre ble de kastet. Synd!
Og Beethoven, hvordan bekom dagen for ham??? 😉