mp3 eller uro?
Min vane tro fikk jeg bare med meg slutten. Erling Lægreid har akkurat kåsert på «Dagsnytt 18» på NKR2, og av sammehengen forstår jeg at det dreier seg om disse ungene som nå får lov til å ha mp3-spiller på i ‘arbeidsøktene’ på skolen. Så har jeg googlet litt, da.
Jeg må spørre: hvem er det som med vettet i behold tror at de skal klare å løse noe som helst ved å tillate dette ? Finnes det i det hele tatt gode, pedagogiske/sosiale/faglige begrunnelser?
Jeg husker fra da jeg var liten, at når jeg strevet som verst med regnestykker og historieleksene, så hjalp det veldig å reise seg opp, ta på sko og jakke og løpe ut for å rase fra meg litt. Bevege meg. Den gangen var det ikke snakk om å korte ned på timer eller høre på musikk eller noe som helst i skoletida, men vi lærte jo litt likevel. Nå har man eksperimentert med skolen i noen .. er det tiår? , og nå skal altså ungene få bruke mp3-spillerne sine i arbeidsøktene fordi de ikke klarer å konsentrere seg ellers, og det blir så mye uro….
Herregud.
Jeg er ikke pedagog og det er mye jeg ikke vet, men ville det ikke vært bedre om ungene heller fikk kortere arbeidsøkter? Så kunne de bruke avbruddene til å synge, danse, høre på musikk – sammen? Se på hverandre og oppleve noe sammen og smile til hverandre og læreren? De kunne for eksempel gjøre Røris! Det ville høyst sannsynlig booste både konsentrasjonsevne og læringsutbytte, for ikke å snakke om så flott det ville være for helsen til ungene.
Å overlate til foreldrene å gi tillatelse eller ei om slikt som dette vil jeg si er en falitterklæring. Mange foreldre har nok kunnskap og klokskap til å vurdere dette, men svært mange ikke. Jeg vil også tippe at det ofte vil være en viss sammeheng mellom uroen til en unge og innsikten på foreldresiden (neida, jeg mener IKKE at foreldre til urolige unger automatisk er dårlige foreldre, men det er en sammenheng mellom atferd og psykososiale forhold.) Og – hvordan skal disse barna få utviklet sosiale evner i læringssammenheng. Hvordan skal de lære å samarbeide, å tenke og kommunisere i stressede situasjoner ?
Er jeg bare en sur, gammaldags kjerring nå igjen?
0 kommentarer til «mp3 eller uro?»
Det er ikke gammeldags å reagere på at ungene skal tapetsere tilværelsen sin med musikk på ørene til enhver tid. Også i arbeidsøkter.
Det er noe stort tull. For ikke snakke om hørselen deres før de er 30.
Det store stygge ordet «nei» er visst vanskelig å bruke. Men du verden hvor greit det er å være litt konsekvent. For både unger og voksne.
Ja, er det ikke helt ubegripelig?
Jeg skjønner ikke at det kan være så vanskelig å ta en bestemmelse, og så holde seg til den. Da vil jo ungene vite hva de har å forholde seg til.
Hehe – dette er det mange meninger om – også på et lærerværelse.
Jeg tror du har mye rett i det du skriver BÅ – det var annerledes da en gikk på skolen selv! Samtidig har tidene forandret seg mye, og ungene har helt andre arbeidsvaner – og multimediale påvirkningerenn en stakkar var i stand til å fantasere om for 20 år siden (husker fortsatt stilen om hvordan det ville være i år 2000(!) med roboter overalt og romskip til alle:-) ) – enn det i alle fall jeg hadde. Mine lekser ble gjort i dørgende stillhet – for da konsentrerte jeg meg mer. Mange av mine 14-åringer har fått innarbeidet arbeidsvaner der de sitter med flere medier på mens de jobber, og for dem er det et sort problem at jeg krever «største møjliga tystnad!» i mine arbeidsøkter – for det er best for meg.
Jeg har sett elever yte mye bedre med litt musikk på øret, men selvsagt gjelder ikke dette alle. Hos meg er regelen klar; ingen får ha på musikk i utgangspunktet. Til tider har to stykker spesialavtale og det er det ingen andre som reagerer på. Tilpasset opplæring – individuelt.
Jeg tror også at oppdragerne på hjemmebane må strame tøylene litt – jeg «scanner» elevenes arbeidvane og er tydelig på at jeg IKKE liker at de f.eks er på nettby (DRITTPLASS UANSETT), msn, facebook samtidig som de gjør lekser. Da vil jeg heller at de hører musikk eller radio. Stimulering med bilder i tillegg til lyd trekker mye mer oppmerksomhet.
Og så må det jo sies at arbeidsmetodene i skolen forhåpentligvis varierer mye! Gruppearbeid, paroppgaver, samtale, diskusjon, forelesning, film,konkurranser og selvstendig jobbing – alt må være på plass – til sin tid.
Jeg vet om veldig mange voksne som liker å jobbe med musikk i ørene. Jeg jobber i åpent landskap, og skulle ønske jeg sjøl syntes om å bruke hodetelefoner med musikk for å stenge ute lydene av åtte andre flittige mennesker. Dessverre er jeg ikke av dem som synes det hjelper å høre på musikk. For meg er det bare enda et uromoment.
Men jeg synes ikke det er noe i veien for å la skoleelever ha iPoden eller mp3-spilleren på. Det er altså mange voksne som velger å ha radio eller musikk på når de jobber, og som mener de jobber bedre da.
De får neppe ha den på hele tida, og kan jo ikke bruke den når det er gruppearbeid, men det er vel fremdeles ganske mye av en skoledag som går til individuelt arbeid som krever konsentrasjon og evnen til å stege utenomverdenen ute.
Det å ha en iPod hindrer ingen i å ta en pause for å bevege seg. Det er det jo heller klasseromsundervisningen og behovet for orden og struktur i timene som gjør.
Mulig dere er sure, gammeldagse kjerringer, men jeg er tydeligvis kjerringa mot strømmen her. 😉
Jeg bruker aktivt lyd for å stenge ut andre ting. (Til og med min egen hjernes forsøk på å avspore meg.) Jeg tror at under gitte forhold så fungerer spesielt musikk uten ord som «togskinner» for hodet mitt, som altfor ofte lar seg avspore enten av min egne vandrende tanker eller av det andre driver med rundt meg. Jeg sitter ikke engang i åpent landskap… bare med åpen dør og «papirvegger». Og masse strølyder.
Lyd på øret er rett effektivt det og _kan_ bidra til økt konsentrasjon. Brukt riktig.
Jeg har et meget avslappet forhold til om elever hører på musikk når de jobber på egen hånd med individuelle oppgaver. Egentlig irriterte det meg mye mer at jeg ikke selv kunne gjøre det da jeg gikk på ungdomsskolen for over 20 år siden. Her vil det jo uansett være ulike oppfatninger, men jeg har så godt som bare positive erfaringer ved å tillate de som ønsker det å høre på musikk under arbeidet. Det er som Merete sier i tråd med prinsippet om tilpasset opplæring og jeg syns det er en grei løsning. Jeg har aldri erfart «misbruk» av ordningen; når det er gjennomgang av stoff i plenum, samtaler, gruppearbeid o.l. er det ikke noen aktuell problemstilling, men når de jobber mer for seg selv syns jeg det er helt greit.
Jeg «hører» hva dere sier, men er det ikke forskjell på voksne, og barn ned til tredje klasse? Det er de minste jeg tenker på når jeg reagerer, ikke ungdomsskoleelever og voksne.
Her i huset har vi forsøkt å praktisere at leksene skal gjøres med minst mulig forstyrrelser ved kjøkkenbordet. Å få andreklassingen til å konsentrere seg er et evig problem. En dag «gav vi opp» og lot han gjøre leksene liggende med TV’en på i bakgrunnen. Da skal jeg si at arbeidet gikk unna med full konsentrasjon.
Mener det var snakk på skolen om noe forskning omkring dette som kalles læringsstiler. Forenklet gikk det ut på at det kan være forskjellige måter å jobbe på som gir best læring for hver enkelt.
Vi forsøker fortsatt å ha leksejobbingen i «ordnede former» men jeg tror ikke alltid det er det eneste rette. For noen tror jeg faktisk at slik ro kan gjøre at de mister konsentrasjonen.
Du er absolutt ikke en sur, gammeldags kjerring, – og du har rett i mye av det du sier. Likevel er jeg ikke helt enig med deg. I utgangspunktet tror jeg de fleste konsentrerer seg best når det er ro. I klassene våre har vi opp mot 60 elever i ett rom samtidig, og det er nesten ingen av lærerne som synes at det er en god ide, – men vi har ikke noe valg. Når vi har arbeidsøkter er det faktisk ganske stille, men alt er relativt. Seksti mennesker, – tenkt deg. En nyser, to hvisker, en rasler med et ark, en får hjelp av læreren, fem skraper med stolene, en går på do osv osv. For noen kan det da være støydemping å ha på lavmælt musikk som bare de selv hører. Men hos oss må hver enkelt unge spørre i hvert enkelt tilfelle. Og NEI-ordet blir da vitterlig brukt hver eneste dag.
Så lenge det brukes helt styrt, og med det som formål at vedkommende unge skal få hjelp til å stenge ute alt «taslet» for å kunne klare å konsentrere seg, så ser jeg vel kanskje at det kan ha noe for seg.
Er det gjort noe forskning på dette her? Noen ganger gir jo forskning noen overraskende svar, bl.a. husker jeg fra psykologien at man i grunnen ikke klarte å finne noen entydige _atferdsmessige_ skader ved mye tv-titting hos barn, for eksempel, -hvilket visstnok var en overraskelse for mange.
Likevel kjenner jeg på at jeg stritter. Det er mulig at den verste «stritten» kommer av at jeg ser for meg at det blir veldig mye stillesitting med iPod som konsentrasjonshjelp i stedet for styrt avbrudd og bevegelse og moro, -som konsentrasjonshjelp med flere positive konsekvenser.
Vi kan vel i alle fall være enige om at det eksisterer et problem her i landet i forhold til at barn ikke beveger seg nok. Konsekvensene er mange og alvorlige. Det er vel derfor jeg foreslår Røris som virkemiddel. Kjenner dere noen som bruker dette, og hva slags erfaringer har dere i så fall med det?