Minneskrin
oOo |
||
Jeg har hatt ryddeaksjon i syskrinet, som egentlig ikke er et skrin, men en sånn liten kartongkommode fra Ikea. Denne har jeg hatt i – hjelp – 25-30 år, omtrent, og det er utrolig hva som samler seg og kan trigge minner i sånne småskuffer. Synålboka er en drøm av amerikansk husmorlykke, ser du. En av dem er så ivrig etter å sy at hun ikke har hatt tid til å ta hatten av en gang!
På slutten av 70-tallet jobbet jeg i et års tid i en moteforretning på Voss, som het ‘Him and Her’. Der kan jeg nå se at jeg kjøpte en lys blå genser av shetlandsull for kr.78,- minus ansattrabatt. Den var tilogmed fully fashioned! Jeg husker genseren, jeg. Den var kjempefin, helt til min velmenende daværende svigermor forsynte seg fra mitt skittentøy og vasket den hinsides min størrelse. Det er utrolig hva man husker. Den lille biten med blondekant er nok en rest fra da min kjære fru moder sydde brudekjolen min i 1977.
I Voss moteforretning, -det var der de hadde sytilbehør og symaskiner og sånt, der kjøpte jeg bl.a. en rull med rosa skråbånd av merket Trengereid, til kr.9,90. Det må vel ha vært helt i begynnelsen av åttitallet, tenker jeg. Jeg sydde mye på den tida. Det var seriøse greier. Jeg kan huske bukser, og dressjakker med passepoilerte lommer, og en fotsid (det het visst maxi) turkis frakk! Det var kalkerpapir og mønstre og skredderkritt og rissehjul og knappenåler over alt – noen satt inn i en champagnekork…. Jaja! 🙂 Du kan se noen av mine oppsamlede trådsneller nedenfor her. Jeg kjenner igjen det turkise fra åttitallsfrakken (jeg brukte den over åletrange dongeri med høyt liv, og kanarigul skjorte + høyt hår med mange striper i) til venstre der, og bak i bildet kjenner jeg igjen den syrinlilla fra den siste jakka – den med de passepoilerte lommene. Hva jeg har brukt alt det rosa til overgår min begripelse, men det kan ikke være nødvendig å huske ALT heller 🙂
0 kommentarer til «Minneskrin»
hehe, mye koslig der da 🙂
Mannen har forresten maken synålmappe som deg 😀
Sist symaskina mi ble brukt var i sommer når aboristen spjæra boksa si… hehe, etter ett kort kurs (han var brittis og hadde aldri brukt maskin før) så sydde han så fint så 🙂
Nå skal jeg sy meg litt julekos, om jeg bare finner igjenn esken med stoffene og sånn…
britisk skulle det stått…
hihi
Syns jeg ser deg i turkis maxifrakk og høyt hår… Stiiiliiig! (Vi hadde vel ikke bedre vett på den tida…)
Hehe, artig. Voss modeforretning drev min tante inntil nå nylig, nå er butikken en saga blott 😉
Selv er jeg ikke av dem som syr i tide og utide, har fortrengt at jeg eier en (nedstøvet)symaskin og aner knapt hvor nål og tråd finnes her i huset.
Nå ble jeg nostalgisk her. Da jeg var yngre sydde jeg masse og en periode i ungdommen sydde jeg nesten alle klærne mine selv. Dette med stoff, rissepapir og rissejern utover gulvet var veldig kjent:-)
Etterhvert dabbet interessen av og det siste store plagget jeg sydde var brudekjolen min.
Røsslyng: jøss, sier du det? Så gøy 🙂
Ellea: sy sin egen brudekjole, -det står det respekt av!
HildeG: nei, det var til dels utrolig hva man var villig til å vise seg for verden i…
Anne: det hørtes hyggelig ut 🙂
Jeg sydde også min egen brudekjloe….i 1969!! Den besto av en underkjole av hvit duchesse og en overkjole av hvit blondegardin!! Ikke slør, bare en enkel perletiara i mitt oppsatte hår. Siden sydde jeg det aller, aller meste av klær både til meg selv, gubben og ikke minst ungene. Det var den gangen man sparte penger på å sy selv, slik er det egentlig ikke lenger. Og min tålmodighet ved symaskinen har krympet formidabelt! Men fremdeles samler jeg på stoffer…..
Ja, Randi -haha! det er rart med det, når man har begynt med noe kjekt er det litt vanskelig å slutte helt.
Morsomt med den blondegardinen. Livet på min kjole var av grov gardinblonde. Skikkelig fin, var den!
Jeg var innom en stoffbutikk her om dagen, og gode stoffer er dyrt!