Monstre

Monstre

Noen ganger får jeg sånne ekle assosiasjoner. 

For eksempel avisene, som i sin grådighet etter flere klikk eller å få solgt flere aviser, med velberådd hu velger ord og begreper fra de innerste, mørke kroker og klammeste kjellerrom, for å appellere til våre laveste instinkter.  Dette former oss, slik at vi er enda lettere å bevege neste gang. Som for eksempel når aviser skriver om «farlige psykiatriske pasienter på rømmen», slik Victoria skriver om i dag.

Redaktøren? Desksjefen? 

(bildet er rappet fra sidene til Tate gallery)

0 kommentarer til «Monstre»

  1. hmm
    Jeg hisser meg ofte opp over medias omtale av saker og ting, men her kan jeg ikke få meg til å mene annet enn at de eksemplene Victoria siterer er nokså saklige og på ingen måte overdrevne?
    Noen psykiatriske pasienter er ustabile og farlige, noen kommer med åpenlyse trusler. Hvis de i tillegg har kniv, ville jeg nok sette pris på å få vite det om noen sånne gikk løs i mitt nærområde.
    Etter 26 års praksis har jeg tvangsinnlagt noen titalls pasienter. Kriteriene for tvangsinnleggelse er strenge – pasienten skal være til umiddelbar fare for seg selv og andre. Stort sett foregår det likevel uten dramatikk, og jeg kan ikke huske noen gang at jeg har opplevd at politiet har brukt unødig makt eller opptrådt «macho» – i mitt nærvær i alle fall. Selv om enkelte representanter for politiet som uttaler seg i presse og media kan virke slik, så synes jeg ikke dette bildet passer på den jevne tjenestemann og -kvinne jeg påtreffer i det daglige virke på legevakta.
    De aller fleste, selv desperadoer med kniv, blir roligere i nærvær av uniformert politi – det er sjelden behov for direkte maktbruk. Jeg kan faktisk – på alle disse årene – bare huske å ha opplevd to tilfeller hvor politiet måtte ty til fysisk makt overfor pasienter. Og bare den ene av disse var psykiatrisk pasient. Den andre var en promillekjører som nektet å avgi blodprøve.
    I Irland hadde de det fornuftige system at dersom du nektet å avgi prøve, ble du automatisk registrert som beruset. I Norge kommer det da 4 stk politi og setter seg på deg mens legen stikker…

  2. Media og journalisme som fag går nedenom og hjem for tiden. Jeg vurderte en stund å bli journalist, og mye av grunnen til at jeg lot være er at kvalitet og det å gå i dybden ikke er egenskaper man ønsker av en journalist lengre. Det handler etterhvert bare om å sjokkere, og det er trist. Jeg krysser fingrene for at trenden snur!

  3. Alle dine 0-er og 1-tall valgte nok feil fil på veg fra Mjøsens trakter og ned hit til de sydlige egne, Hilde 😀 Ser heller sært ut, spør du meg.

    Når det gjelder Victorias post var det ikke mitt ærend å kommentere på om eksemplene hun kom med fra psykiatri/politi er usaklige og/eller overdrevne. Hun nevner imidlertid også – slik jeg forsto henne – måten media velger å framstille slike hendelser, ordene de velger. Det jeg har forsøkt å si, er at disse ordvalgene (for ikke å si koblinger til bilder/ andre saker / valg av font) er egnet til å skape sensasjon og frykt, og fremmedgjør «folk» enda mer i forhold til å forstå og takle dette med psykiske lidelser.

    Assosiasjonen min når jeg tenkte på avisene var altså dette ‘monsteret’ til Francis Bacon.

  4. Minnea: det ser dessverre slik ut, ja. Vi får håpe at det kommer nye tider for nyhetsmediene. Alt mulig kan jo skje, -helt alminnelige nordmenn med frihetstrang og lav terskel for frustrasjon ved påtvungne saker og ting har jo faktisk begynt å sortere søpla si! Det ser jeg som et tegn på at det er håp for verden.

  5. Forresten; kan slikt som de snodige tegnene i Hildes kommentar oppstå ved virusangrep? Jeg har berettiget mistanke om at det ‘er noe’ her nå, og er i gang med full scan.

  6. Nytt forsøk. Det var særnorske tegn som ikke ville vises skikkelig. Nå ser det bedre ut foreløpig. Det er for mange sensasjonsoppslag i media ja. Og det er jo synd hvis media skaper det inntrykk at psykiatriske pasienter generelt er livsfarlige, for det er de ikke. De er vel heller livredde, sånn vanligvis. Men noen har kniv og kan være farlige for seg selv eller andre. Drar ikke ut til sånne uten å ha med politiet, nei…

  7. Jeg har en søster som flere ganger har blitt tvangsinnlagt. Hun sier selv at når hun ikke klarer å ta vare på seg selv er hun avhengig av at andre tar vare på henne, og noen ganger betyr det tvang. Men hun er opptatt av måten det blir gjort på. Når fullt uniformert politi kommer på døren hennes og fører henne ned gjennom trappegangen mens alle barna (og mange av de voksne) i blokken ser på er det en traumatisk opplevelse. I tillegg hadde de hunder, som hun er livredd for. Hun opplevde det som om hun hadde gjort noe galt og skulle arresteres, men hun var jo bare syk!

    Regelen sier at politiet ikke skal være uniformerte, men de har sjelden tid til å bytte til sivile klær.

    Det tok flere år før hun fikk bearbeidet denne opplevelsen og hun valgte til slutt å flytte fra den blokken hun bodde i.

    I Livorno i Italia har de ressurser til å sende ut helsepersonell som gjerne bruker flere timer på samtale med pasienten, noe som gjør at han eller hun ofte går med på innleggelse og tvang ikke er nødvendlig.

  8. Huff, Ellea – så vondt for søsteren din! Og for dere i familien også.
    I Italia har de gjort mye klokt. Var du på det foredraget med han italienske psykiateren på Quality ved Dyreparken for et par år siden, Ellea? Kjempeinteressant.

  9. Det fikk jeg dessverre ikke med meg, men han kom fra Livorno. Det er et tett samarbeid mellom psykiatrien i Livorno og Sørlandet sykehus.

  10. Det fremmer ikke akkurat forståelse for folk med psykiske diagnoser, den framstillingen media gir nei. Men – skal jeg være ærlig er jeg så kynisk at jeg tror en så lavmælt gruppe hadde vært enda mer forfordelt om ikke utropstegnene ble brukt i media. 🙁

  11. Mitt ankepungt er at det brukes altfor mye tvang. Naturligvis er det situasjoner hvor det er nødvendig for å unngå at pasienten skader seg og andre, men jeg har inntrykk av at tvangen sitte litt vel løst hos enkelte.
    Uten at jeg peker finger mot noen. Det går nok mest på ressurser, (og litt på holdningsendring kansje?)

    Det bildet til Francis Bacon er forresten fantastisk!

    Og nå over til noe annet.. Tusen hjertlig takk for den fine kommentarstemmen på Tordenbloggen i dag 😀

  12. Medias omtale av «psykiatriske» pasienter bygger bare opp under angsten alle har for å møte en tikkende bombe.Hvilket alle psykiatriske pasienter mer eller mindre blir ansett som etterhvert. Media har stor skyld i det, syns jeg.
    Jeg kjenner jeg blir sint.

    Jeg har jobbet med de såkalt farligste i mange år, og de var bare i svært spesielle tilfeller «farlige». Og de representerer vel sånn ca 1 % av alle med psykiske lidelser.
    Bare sånn å få satt det i litt perspektiv.
    Og stort sett er det forresten rusen som gjør noen «farlige», både de «friske» og de «syke» kan bli farlige i rus. Så det er kanskje rusen som bør få oppmerksomhet som «farlig»- ikke de psykiske lidelsene?

  13. smgj: nja, -men man kan jo sette litt andre ord foran utropstegnene, da. Og sitte igjen med æra i behold.
    anne: det er vel et etablert faktum at det brukes mye tvang i Norge sammenlignet med mange andre land. Uten at jeg er noen ekspert på akkurat det.

    Bacon er helt uforglemmelig når man først har sett noe av ham 🙂

  14. Tordenvarsling fra meg i dag siden du sikkert har bedre ting å foreta deg på morgenkvisten enn å sitte klistra til datan.. hehe, det har jo ikke jeg… Du er trukket ut for morgedagens pulje 🙂

  15. Anne skrev:
    «Mitt ankepungt er at det brukes altfor mye tvang. Naturligvis er det situasjoner hvor det er nødvendig for å unngå at pasienten skader seg og andre, men jeg har inntrykk av at tvangen sitte litt vel løst hos enkelte.
    Uten at jeg peker finger mot noen. Det går nok mest på ressurser, (og litt på holdningsendring kansje?)»

    Hvor brukes det altfor mye tvang – og av hvem? I hvilke situasjoner kunne dette vært unngått, og hva skal man gjøre i stedet? Ankepunkter bør underbygges litt bedre enn det du gjør her, synes jeg?
    Jeg mener ikke at tvang er bra, men som Ellea sier, så er mange avhengig av at andre tar vare på dem når de ikke kan ta vare på seg selv. Ofte klarer det seg med ambulansepersonale for å følge også tvangsinnlagte pasienter til sykehus. NOen ganger må det politi til. Her er ressursene for knappe, og verre er det blitt de siste åra. Det ville nok være en fordel om de kunne stille i sivil når de henter folk hjemme hos seg selv, men som regel er tiden knapp og man får være glad om de i det hele tatt kan stille. Fra legevakta spiller det nok mindre rolle – og overfor utagerende pasienter(som ofte også er ruset..) kan uniformert politi virke dempende i seg selv.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *