Hjernen holder på med sitt
Jeg sitter og leser en sak i en nettavis, og blir litt i stuss over sammenhengen i en setning, som ble litt rar. Så går jeg tilbake og sjekker, hvorpå jeg kan konstatere at der det står «kabelkanalen» har jeg lest «hybelkaninen».
Jaja.
0 kommentarer til «Hjernen holder på med sitt»
Ha, ha. Merkelig nok leste ikke jeg hybelkanin, men kabelkanin. Hvorpå jeg tenkte: Hm – det har jeg da aldri hørt om. Men kanskje det menes duracell kanin?
Hørt om
Løytnant Kabelsatan ?
😉
Kanskje det er en freudiansk dårlig samvittighet som her baner seg opp fra underbevistheten :)))))
Noen ganger så tror jeg at hjernen stokker seg helt, ellers så vi blitt kollektivt ordblinde…Jeg har også noen sånne rare leseopplevelser. Er det alderen kanskje? *ler*
Noen ganger så tror jeg at hjernen stokker seg helt, ellers så har vi blitt kollektivt ordblinde…Jeg har også noen sånne rare leseopplevelser. Er det alderen kanskje? *ler*
Satte inn har i setningen over, så ble den litt bedre. Trro ikke jeg kan skrive riktig heller.Huff… *ler enda mer*
Nei, nå gir jeg opp…. :)))
Tror nok muliggens det er underbevisstheten din som jobber med noe der ja…ha, ha!!
Høhøhøhø! 😳
Hehe – ikke bare leser jeg rart, av og til snakker jeg utrolig rart også. Tankene flyr fortere enn jeg klarer å snakke, og da kommer det mye rart ut *blush!*
Og for all del – hybelkanier er ikke til å kimse av 🙂 De kan bli større enn du aner, og da vil du helst ikke møte på dem…
I morra kommer vaskehjelpen