Jeg jakter på underet. Eller magien, om du vil. Se på bildet over her.

For et par uker siden fant jeg disse frøene i jorda i et bed ute i hagen min. Jeg skylte av dem jorda, og la dem i en liten plastpose sammen med fuktet perlite. Posen la jeg ved siden av pc’en min her, slik at jeg kunne følge med, og nå har underet begynt å vise seg. Se! en spire! Hvis jeg nå er forsiktig med den lille og gjør det riktig vil dette harde, brune frøet med den lille ’rumpetrollhalen’ i løpet av våren, sommeren og høsten utvikle seg til en grønn, liten plante som lager seg ’knoller’ i jordoverflaten og kanskje til neste år blomstrer med søte, bittesmå Iris. Eller året etterpå. Kanskje.
Det synes jeg er magisk og vidunderlig, og det er nok dette som er selve grunnlaget for at jeg holder på med dette med hage. Det er kjekt å sette sammen planter for at de skal være vakre sammen, både form- og fargemessig, og det er herlig (og nødvendig i min hage) at de fleste av dem dufter godt. Når man ser på bildene jeg tar i hagen min kan man forledes til å tenke at det er det fullt utsprungne, fargesterke, som er drivkraften.Men, -det er forventningen, begynnelsen – når alt er helt nytt, skuddene, knoppene – det som skaper visjonen om det som seinere skal folde seg ut – som gjør meg helt overveldet av lykke.