Parfyme

Parfyme

Inspirert av glamourbibliotekaren, tenker jeg at jeg vil ha noen notater som dreier seg om de mer hyperkvinnelige sidene av min tilværelse. Det er for øvrig logisk, synes jeg, at jeg interesserer meg for parfyme siden jeg er så opptatt av at plantene i hagen min skal dufte godt (eller i det minste godt/interessant for meg…).

I flere år nå har jeg hatt et noe vanskelig forhold til parfyme. Det har vært direkte vanskelig å finne noe jeg syntes jeg kunne bruke. På reise i høst fant jeg imidlertid «L» fra Lolita Lempicka. Når jeg ser bort fra navnet, som ikke ligner noe som jeg føler meg i nærheten av å identifisere meg med, så er flasken vakker, og innholdet dufter meget godt på meg. Dermed blir den brukt.
Duftnoter: kanel, bitterorange, vanilje, musk og tre.

LolitaLempicka_L

En annen duft, som jeg oppdaget på Schiphol i september og ikke fant igjen før vi skulle dra fra flyplassen på Phuket, er «Delice de Cartier». Det er en lettere duft, uten den tunge vaniljen som særpreger «L».

Delice de Cartier

 

Toppnote: bergamott, rosépepper og Morello kirsebær. Hjertenote: hvit jasmin, gul jasmin, rosa jasmin (dufter litt som hvit fersken), fresia og fiol. Bunnote: tonkabønne, amber og sandeltre.

Det som er artig med denne oppvåkningen i forhold til dufter, er at jeg har gjenoppdaget min tidligere favoritt, «Dune» fra Dior. Duftnoter: liljer, pion, harris og amber. Dette er, så vidt jeg kan huske, den eneste duften jeg faktisk har brukt opp – og det til og med to flasker!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.