Bildet forestiller toppen på veggen inne i atriet / uteplassen til de ansatte i Operaen. All kunst i huset er integrert (unntagen bysten av Bjørn Simensen), og dette er en slags skulptur eller hva man skal kalle det, som forestiller vevmønstre ordnet i rapporter. Litt sånn blindeskriftaktig, som endrer seg etter hvor man står ifht mønstrene og hvordan lyset er. Fascinerende!
Så mye hage ble det nå ikke da. Litt rusling, litt stolhaging, men bare litt – for selv om skyggetemperaturen har ligget opp mot 12, så har opplevelsen vært ganske isaktig pga skarp vind. Jeg har priklet tomatene, salviene og den ene potta med løvemunn. Resten får stå til onsdag, tror jeg. 1 – én tomatplante klarte jeg å kaste 😆 – resten ble altså priklet. Det er godt jeg har en sjef med drivhus og omsorgsevne som tar unna…
Jeg er medlem av En Meget Viktig Forening, nemlig Venn Av Nøff (VAN). Formålet med foreningen er å inspirere hverandre til å tenke med hjertet. Verdens beste formål, spør du meg. Foreningen deler årlig ut NÆ-prisen, nærmere bestemt ved innbæringen om høsten. Det synges og tales og spises nassetasser og drikkes saft og kakao, og det er egentlig Ganske Fantastisk. Det høres kanskje ganske tøysete ut, men det er det ikke. Jeg tror slikt som dette er viktig for sjelefreden…
Håh! kjempestolt av meg sjøl. Det var så deilig å være ute i skogen i går, at jeg satte i gang igjen med trening i arbeidstida i dag, og har altså vært på jogge/gå så fort jeg klarer-tur i 54 min. med pulsklokke og altså – høy puls. Usedvanlig deilig, både fordi jeg har gjort noe som er bra for meg, og for at jeg gjorde det aleine uten å være redd i skogen, og fordi jeg var hjemme igjen…
Vi hadde gjester til middag sist onsdag. For ganske lenge siden kjøpte jeg fire lammeskanker og puttet dem i fryseren. Siden har de blitt liggende der i påvente av at jeg skulle opparbeide nok mot til å gå i gang med å lage noe godt av dem. Nå var stunden kommet. Jeg har brukt litt ideer fra et matprogram jeg så på tv, litt hjelp fra venner på Hagegal, og noe fra eget hode. På formiddagen laget jeg…
Ja, jammen! Jeg satt her ved pc-en til rumpetten ble øm, nesten, så jeg fant ut at jeg skulle gjøre alvor om min trussel om vindusvask. Det var relativt fort gjort, og mens arbeidet (som var kaaaldt!) pågikk, ble det lysere og lysere og mildere og mildere, og faktisk bortimot sol. Dermed tok min kjære terrassevaskeren fatt, og jeg plenriva. Dermed er plenen – eller mosehavet, som det også kan kalles – befridd for en usannsynlig mengde bjørkekvist og -greiner….
Det ser ut til at når denne blomstrer i tunbedet mitt, så er det skikkelig vår på alvor. Nå er den siste (tør nesten ikke si det!) snøen borte, og tysbasten folder ut de velduftende blomstene sine. I løpet av et par dager mens jeg var på seminar, har alle krokusene i samme bedet poppet opp også, og det begynner å tyte skikkelig med både tulipaner og hyacinter. Våririsen er litt sein, men det er mye skygge fra huset der,…
-og så håpløs er jeg at jeg laster opp bildet i feil «retning». Nuvel. Har du sånn påskeglad sjef? 😀
Dette er Maria fra Peru. Hun er separert og har voksne barn, og forsøker å forsørge seg selv ved å selge klær og sko. Hun trenger penger til å kjøpe varer for. I kveld har jeg lånt henne det som for meg er en slant, slik at hun kan nå sine mål for å forsørge seg selv. Det var HildeG som gjorde meg oppmerksom på dette, og hun er garantist nok for meg. Skulle dette bli en tapshistorie for meg, hvilket…
Den tilværelsen begynner nå og varer en måneds tid, før jeg er over det hele, tenker jeg – skal jeg bruke ettermiddager etter jobb. Hvis jeg da ikke får en super helg. I dag har jeg ryddet tre bed for bl.a. planterester fra i fjor, eikeløv, bjørkeløv, bjørkekvister, løvetann, kveke, liljebiller, stein og mjølke. Det er godt å være i gang. Jeg fikk prøvd ut den nye «lukekrakken», og det var jo en kjekk sak. Anemone blanda er på vei…