Husker du “Berry Oda” ? Jeg har passet på den med jevnlig vann og småprat. Innimellom, når jeg har husket slikt, har den fått litt gjødsel også. Og den står trangt i potta, som den helst skal. I helga oppdaget jeg at den har utviklet mange og lange stilker med blomsterknopper på. Åååh, så stolt jeg er :D Og, nå gleder jeg meg til duftende blomstring. Den dufter virkelig helt nydelig, denne.
I alle fall har jeg veldig sans for formålet han dedikerer den nystiftede Harry Hole- prisen til. Kan du lese og skrive har du et fortrinn, enten du bor her eller der. Kudos! bildet er lånt herfra
Vi skulle egentlig jobbet med å få på plass stein langs kanter og sånn på utsida her, men støping/liming forutsetter tørt vær, så her sitter vi. Kan man ikke så kan man ikke. I stedet kan man nyte livet og fokusere på det deilige. Vi har fyr på ovnen, den knaker så liflig der nede, og jeg har en fiolinpartita av Bach på øret (heia Spotify!) og sterk kaffe i yndlingskruset. I dag har jeg ingen plikter, bortsett fra å…
Jeg har en søster med epletre. Hun leverer til press, og får en haug flasker med deilig eplemost i retur. Og, så får jeg noen flasker, jeg også. Det er en bonus i livet 😀
Da vi kom ruslende hjemover etter at borgerplikten var unnagjort i går ettermiddag, traff vi på disse to tuttene her, som hadde rigga seg til på et svaberg på skoleplassen, hver sin klarinett og et notestativ. Der sto de og spilte, og vi kjente at smilet skrudde seg fast sånn ca. ved hvert øre. Er det ikke herlig?!
Jeg vet ikke hvordan det er med deg, men jeg hadde altså ikke klart å håndtere hermetisk tomater slik dama på denne videoen gjør, iført snøhvit bluse og hvit klokkerem, uten å bli seende ut som man burde ringe Kripos. Dama må være svært likevektig… [youtube=http://www.youtube.com/watch?v=oOVN5rh2Dl8]
Før vi fikk denne terrassen hadde vi «bare» terrassen bak huset. Den ligger i skyggen av huset, og vi må vente en stund før sola kommer seg opp og rundt, tilstrekkelig til å tørke opp og varme på baksida. Klokka ti i formiddag satte vi oss ut på den nye, herlige kjøkkenterrassen foran huset, med kaffekopp og bok, og satt der i solsteika i svært lite klær, usynlige for omverdenen. Gjett om vi er fornøyd, da?!
Jeg fikk ikke med meg hvem kunstneren er, og bildet yter ikke verket rettferdighet, men fint er det – så legg merke til det om du går forbi 🙂 Edit: jeg har lagt inn bildet fra maskinen min på nytt, -hvis du lurer på hvorfor kommentaren til Hilde ikke gir mening.
Sist helg var vi i Telemark, min kjære og jeg og hele hans lille familie. Det var opp skikkelig grytidlig, dvs hjemmefra kl. 05:00 på lørdag, og “påmønstring” på Victoria i Skien halv ni. Så var det reisen i 10 timer vannveien helt opp til Dalen, gjennom et antall sluser jeg nå ikke er i stand til å huske. Været var nydelig, på tross av nokså grimme værmeldinger. Slusene var flotte, naturen var flott. Betjeningen ombord var veldig hyggelige, maten…
Jeg har ventet og ventet og irritert meg over det skrekkelig utseende området foran huset, og over at (den spinndyre) skyvedøra fra kjøkkenet og ut ikke har vært brukbar til noe som helst. I sommer har vi prioritert, og min tusenkunstner av en mann har snekret terrasse. Nå begynner det å ligne noe! Etter at siste bilde ble tatt har han gjort ferdig noe opptrinn-greier, og laget trinn foran kjøkkendøra. Planen er å ha en kasse langs hele den røde…