Dette med å sy er noe jeg drev my med i 20-årene, og som jeg har tatt opp igjen, etter en pause på 20 + år. Det var veldig gøy å registrere at jeg ikke var helt lost mtp noen av ferdighetene, i alle fall, og det er blitt noen plagg de siste årene, -og en bunad. Alt jeg har sydd er å finne på instagram.

Sommeren 22 bestemte jeg meg for å sy kjole av et stoff jeg kjøpte fra England (minerva.com) året før, og som jeg har hatt liggende i påvente av mot til å sy av det. Kvaliteten kalles viscose challis og er fra Lady Mcelroy . Dette med mot har mange sider ved seg. Man skal finne et mønster man tror kan passe til seg, og som man kan mestre, så skal man ta mål av seg selv for å finne korrekt størrelse – noe som er litt vanskelig å venne seg til, siden målene regelmessig er større enn man skulle ønske, men det må jo til hvis plagget skal passe. Så må mønsteret, – som jo i utgangspunktet er å regne som et utgangspunkt, tilpasses.

Jeg tok mål, bestemte størrelse, og så begynte jeg med å endre plassering av skuldersøm. Dette gjør jeg fordi jeg er rund øverst i ryggen, og skuldrene er rotert en del framover (også kjent som dårlig holdning…), så sydde jeg prøveplagg av billig bomullsstoff fra Ikea eller Stoff&Stil. Prøvingen avslørte at innsnittene måtte flyttes ned noen cm, – man er ikke så høybystet som man engang var. Så flyttet jeg innsnitt og sydde et prøveplagg til. Da ble jeg fornøyd, og tok sjansen på å klippe ut i kjolestoffet. Dette stoffet var meget »levende», og flyttet på seg på klippebordet bare jeg pustet litt tungt, så jeg brukte det jeg hadde av »mønstervekter» (småstein, firkantskiver og store muttere fra Biltema etc) for å få det til å ligge stille og trådrett. Så sydde jeg , og ble egentlig helt fornøyd, selv om knappestolpen ble en del off. Tilpassingen sørger for at skuldersøm/halsringing ikke reiser bakover, men holder seg der de skal være.

Mønsterforklaringen var helt tipp topp, her slipper man å gjette seg til noe. Stjerne i boka til Sew Liberated. Jeg falt for dette mønsteret pga bildene i nettbutikken deres. De er fine, ikke sant?

Sånn ble den.