Første vårtur i skogen i dag. Nesten fjorten varmegrader, sol fra nesten skyfri himmel, fuglesang og fryd.  Det er mye vannsig og vått her og der, men forbausende tørt mange steder langs stiene. Det er så fint at jeg føler ordene svikter.

Jeg vet ikke hvor mange bilder jeg har tatt akkurat her. Målet er å få festet til brikken akkurat hvor inderlig, strålende, intenst, endorfinboostende grønn mosen er, men det er en vanskelig oppgave. Her har jeg lekt litt med lys, kontraster og fargemetning, og kom vel et par hakk nærmere opplevelsen som den var der inne.

Det er mange slike steder som dette, med moseflak og vann, hvor jeg ser for meg at det skal bli et himla liv med froskefamilier om en liten stund.  Ellers er jeg vel ganske forelsket i slike pytter, hvor alt speiler seg så fint.

Det har vært noen dager med kraftig vind siden vi gikk i skogen sist, og trær av en viss størrelse med lite rotfeste å rutte med har fått kjørt seg, og her har det vært rene skjære naturkatastrofen, i alle fall for de små som har hatt tilhold rundt røtter og opp i greinene.

Det var en skikkelig deilig tur, man får mosjon uten å merke noe til det, til og med, og nå begynner den aller fineste tida,  før løvet kommer på trærne, hvor turer i skogen «vår» er livskvalitet av fineste skuffe  😀