TØMMER

Det er godt det finnes tømmer enda i verden
og velteplasser nok
enda.
For det er en stor fred i tømmeret
og et stort lys i det
som kan skinne langt inn i kveldene
om sommeren.

Det er god trøst i bråterøk
og i god kvae som trenger ut i store perler
dypt inni skogene.
Lukten av tømmer minner om søt valmue og korn.

Det er godt det lyser av tømmer nok på moene enda
ved Ångermanelven og Deep Creek, Columbia,
som en søle efter solstrålene
rundt om i verden,
– en sovende styrke på jorden, en hemmelig kraft
som skal vare i slektsledd, nesten som jern.

Det har brødets farve og kvinnekroppens
og den skinnende viljen i sig som kanskje kommer av
stor kjærlighet.

For tømmeret er en del av den store våren i verden.
Det kommer fra kilder som ødeleggeren enda ikke
har nådd.
_ _ _

Det er de store elvene som tar sig av dem.
Er det en elskov mellem treets kraft og vannets?
De fører det sakte rundt store nes i en stille rytme
som minner om dans.
_ _ _

Det er disse ting stjernehimmelen er satt over:
De dødes ensomhet, ungdommens mot og tømmer
som føres langsomt avsted på store elver.

Rolf Jacobsen

Dette diktet leste eller hørte jeg for mange år siden, og har siden strevd med å finne det – uten hell – merkelig nok. Nå landet det i innboksen min via «Dikt for voksne» /e-diktet..Lykke!!  Følg på,  – det vil du ikke angre på.  Kanskje finner du også igjen det diktet som en gang i tiden skapte lukter og sanger og farger inni deg – nesten som en sang av L. Cohen  🙂