Bye bye, jula!
I kveld har jeg avjulet huset, behørig selvskrytt på FB Mens jeg holdt på måtte jeg jo ta noen bilder av de tingene jeg er og har vært ekstra glad for. Ovenfor ser du tre stk juletrepynt som har vært med meg i hele min levetid, og som jeg har fått snoke med meg hjemmefra. Den i midten mener jeg min mor har fortalt stammer fra hennes barndomshjem, og den er jeg ekstra glad i. Den elegante formen på kanna og den tynne, tynne hanken og tuten. Åh! De to andre er fortsatt å få fatt i, men jeg synes mine er finest fordi de er så gamle.
Jeg har ønsket meg flere røde kuler i lang tid, og i fjor kjøpte jeg en boks med bare røde glasskuler, noen transparente som den ovenfor, noen blanke og noen matte. Skikkelig fornøyd med dem, det er liksom ur-kulene på en måte, og man må ha noen sånne rolige som kan framheve de med masse pynt på, som denne, som jeg foreløpig har til gode å ta skarpe bilder av. Haha!
Vel, det var kulene. Nå er de pakket skikkelig og grundig ned og satt bort til neste gang. Så er det blomstene. Jeg har jo hatt de obligatoriske amaryllisene og julestjernene, men ikke så mange som jeg har pleid, – denne gangen har jeg heller fråtset i svibler. Jeg har kjøpt haugevis i omganger i hele desember, og oppbevart de sist innkjøpte kaldt og litt mørkt, og nå strutter de aller siste og sprer sin underlig julevårlige duft i hele huset.
Nå kan våren bare komme!
6 kommentarer til «Bye bye, jula!»
Åh ja kjenner godt igjen de kulene der. Ikke den kanna, men den til høyre!
Husker at når jeg var sånn 14, så synes jeg de var så harry.. tenk det.
Nå vi jeg ha sånne igjen!!
Viktig å ta vare på de gamle fine julekulene, ja, de bringer minner fra barndommen! Og hver gang du tar de frem for å pynte treet, så tenker du på barndomshjemmet! Du er heldig! Jeg husker juletrepynten mine besteforeldre hadde, fugler med flotte fjær og julekuler med flotte spir!
Jeg kan godt forestille meg den deilige duften av svibler hjemme hos deg =)
@TurboLotte: ja, det er underlig hvordan hva som er harry og ikke endrer seg. Nesten sjokkerende, noen ganger 😆
@Krepsemor: jeg føler meg kjempeheldig som har sånne småsaker å fryde meg over 🙂
Bråkul julepynt. Noe rørende vintage og noe griselekkert nytt, pakket opp og pakket ned med den største kjærlighet. Ikke noe hyrten styrten her nei. Det er akkurat sånn det skal være. Du gjør julen enda litt bedre:)
Hyrten og styrten, nei? Nei, det er silkepapir. Mer og mer fillete for hvert år som går. Noen av flakene er helt pusete 🙂
Hehe ja man forstår kanskje ikke helt hvorfor denne tynne, stive, sprøe papirsorten kalles «silkepapir» før man har hatt det noen år:)