Det er ikke for mye av slikt for tida, nei. Jeg har rett og slett gått litt lei, jeg som var aldeles helgal for noen år siden, og egentlig har hageblogg og alt mulig. Vel, jeg nekter å ha dårlig samvittighet for manglende galskap, og akter å kose med med det jeg faktisk gjør.  I går tok jeg meg på tak etter jobb, siden det var både sol og vind.  Jeg tok oppsamleren av plenklipperen, og harvet meg gjennom usannsynlige mengder gress og løv, som nå ligger passe jevnt spredd ut over plen og sti, og sikkert kan gjøre godt som gjødsel gjennom vinter og tidligvår, før jeg går løs med klipping igjen neste år.  Det er jo ofte slik at «tar du den så tar du den»,  så det ble til sammen et par svette timer der ute, hvor jeg luket unna kilometervis med Korsknapp og kløver, og dessuten fjernet jeg avblomstrede stengler og ryddet generelt – i det store staudebedet.  Det hjalp godt på både min samvittighet og fornøydhet og hagens utseende, det, og rekker jeg over skal jeg jammen renske opp litt i resten av bedene også før vinteren.

Det er mye som fortsatt blomstrer. Rosene, selvsagt – de holder jo på til frosten tar dem.  Klematis Etoile violette og flere storkenebb, og noen andre stauder også.  Squashen, som jeg sådde så seint, den er skikkelig i gang nå, og jeg er stadig ut og henter meg en liten grønnsak til middag  🙂    Siden jeg har vært litt arbeidssom der ute tenker jeg at det er greit å vise litt bilder, som ble tatt før alle blader blåste av og de fleste stauder blomstret av også. Ingen skal komme og si at det ikke er fint i hagen om høsten!

Sommerfuglene hadde kjempefest på Cimicifugaen / Ormedruen. På det meste telte jeg åtte stykker, men det klarte jeg ikke å få festa i kameraet.

Stemorene sår seg selv flittig overalt hvor de kommer til.  Jeg kan jo ikke vise alle 20 bildene jeg har tatt av disse søtingene, men denne minien her som vokser i singelen får være representant.

Jeg sådde blåfiolett Lerkespore for noen år siden. Den kom opp som skittenhvit og aldeles uinteressant, men nå har den endret seg tilbake til den vanlige, gule artsfargen, og det er i grunnen like greit.

I bedet ved uthuset er det kommet opp en flott kontingent med hvit Nicotiana alata, som jeg elsker for den nydelige duften. Det ser ut som jeg nå har den permanent, og det er ikke meg imot, – den kan få så seg alt den orker  😀

Kaprifolen ved søppelskapet blomstrer og blomstrer, men det store, duftbedøvende blomsterhavet har uteblitt. Gir jeg for lite gjødsel? For mye? Hvordan vil disse her egentlig ha det?  Vet du det?

I Tunbedet briljerer høstkrokus ‘Water lily’

Voksklokke (Kirengshoma palmata) lever i vakker samklang med Hjertetreet og en litt sliten Barlind nederst i hagen

-og Hjertetreets høstfarger er virkelig til å drukne i:

Dette var antakelig årets siste hagerunde med kameraet, – i alle fall før snøen kommer. Nå skal det ryddes der litt til, og så skal jeg lene meg tilbake og glede meg til våren.