Hilde utfordrer i år igjen.  Å, det er vanskelig å velge! Men, altså. Gullregnen som fuglene har sådd er nå på full fart til max blomstring, og jeg synes den er kjempeflott.

Den tidlige peonen er nå på høyden, og aldeles nydelig etter mine begreper. Den har langvarige knopper, blomstene står lenge, men blekner veldig raskt, og den mangler totalt duft. Det er vel kanskje dette som kalles Bondepeon? Det er denne jeg har hatt lengst, og de første årene blomstret den ikke, siden jeg plantet den så ettertrykkelig dypt, i min uvitenhet…

Verbascum. Jeg sådde den for noen år siden, og den er lekker. Eneste med disse er at de legger seg utover så veldig, synes jeg. Jeg har flere farger, men må man begrense seg så må man (hulk!)

Geranium phaeum. Promiskuøs rakker som mikser de lekreste varianter, slik at man må tenke seg om hver gang man fristes til å røkke opp nok en frøplante, –det kunne jo være et nytt vidunder, ikke sant?  Som konsekvens av dette er det nå phaeum over det hele hos meg.

 

Allium aflatuense, tror jeg. Jeg skal sette flere sånne til høsten, hvis jeg husker det. De er skikkelig fine og dekorative fra de kommer opp og helt til neste vår!