Øynene landet tilfeldigvis på en smal bokrygg, nærmest helt gjemt inntil Etymologisk ordbok, som jo er en omfangsrik affære. Jeg plukket ut den smale,  – en bok jeg var helt uvitende om at jeg eide, ja – at fantes.

Alfabet, heter den, og er en samling dikt som begynner med a, og ja – du skjønner.   Forfatteren heter Inger Christensen (1934-2009). Hun var en dansk poet, romanforfatter og essayist. Christensen blir betraktet som den fremste poetiske eksperimentalisten i sin generasjon, kan Wikipedia fortelle.

Smakebit

aprikostrærne finnes, aprikostrærne finnes

bregnene finnes; og bjørnebær, bjørnebær
og brom finnes; og hydrogenet, hydrogenet

cikadene finnes; sikori, krom
og citrustrær finnes, cikadene finnes;
cikadene, seder, cypress, cerebellum

duene finnes; drømmerne, dukkene
dreperne finnes; duene, duene;
dis, dioksin og dagene; dagene
finnes; dagene døden; og diktene
finnes; diktene, dagene, døden

ettersommeren finnes; ettersmaken og ettertanken
finnes; og enerommet finnes; englene,
enkene og elgen finnes; enkelthetene
finnes, erindringen, erindringens lys;
og etterlyset finnes, eiketreet og almetreet
finnes; og einerbærbusken, ensheten, ensomheten
finnes, og ærfuglen og edderkoppen finnes,
og eddiken finnes, og ettertiden, ettertiden

* * *

Teksten veksler mellom denne rytmisk-urytmiske «oppramsingen» av det vakre og levende, og stadige hyppigere innslag av det foruroligende, heslige, vonde, smertefulle. Hiroshima, hydrogen, hydrogenbomben, og denne vissheten om hvor ufattelig skjørt og dyrebart det alminnelig livet er – for eksempel duften av potetene som koker, som man så vidt rekker å kjenne før hydrogenbomben faller….

Fascinerende.