Her sitter jeg, med en helt nyervervet flaske Serge Lutens Cypre Rouge, som kom i posten i dag, og bobler av lyst til å fortelle og vise, og så valgte fiberforbindelsen over store deler av Sørlandet (tror jeg?) å si takk og farvel i dag. Ikkeno’ internett, og ikkeno tv!

Stakkars meg!

I mellomtiden får jeg kladdeblogge her på Live Writer, og vise fram herligheten når nettet er oppe igjen.  Se! er den ikke vakker (selv om jeg har sølt litt mel på etiketten…)?

Jeg blindkjøpte den ut fra en ganske stor tillit til nesene som sitter på Bibap og byP, og var i overkant spent da jeg åpnet korken i ettermiddag.

Juicen har en merkelig brunlilla farge, vanskelig definerbar, men spennende – ser litt “farlig” ut.

Notene er (sakset fra Bibap): Timian, furunål, honning, bivoks, jasmin, pekan-nøtter,  ”vingummi”, patchouli, amber, vanilje, mose og musk.

Chypre Rouge åpner på min hud med en skikkelig plommelikør, en brunlilla duft, egentlig, blandet med bruspulver og joda, jeg kjenner den selleriaktige noten jeg også.  Så glir plommene over i en udefinerbar fruktnote – joda, vingummi kan passe bra. Deretter overtar en mer treaktig, men søt fase, hvor jeg med litt velvilje kan kjenne timian og honning (men ikke uten å bli fortalt det), og furunål som gir en stikkende fornemmelse i nesa, men stikkingen gir seg heldigvis. Drydown er preget av en dempet honning/vanilje og noe udefinerbart, mildt treaktig. Ikke det fete, “tykke” preget som Un bois vanille har, men tørrere og lettere, uten at dette er noen lett duft. Bevare meg vel!   Varm og vakker og helt deilig.  Bibap har helt rett. En duft for høst og vinter.

Jeg har igjen hatt flaks og blindkjøpt en suksess.  Og, der kommer min kjære med sitt supre mobile bredbånd, så da er jeg “reddet”.  ♥♥♥♥