Naturen angriper kulturen – og et motangrep
Osp! Vi har en diger osp i tomtegrensa, skikkelig flott eksemplar, og et syn i høstfarge.
Men, det er et stort men. Den har slått seg til på svaberg, og det eneste stedet den kan gjøre av seg med røttene sine, er innover plenen og i bedene mine. Nå har jeg latt plenen i fred i et par uker, og hva skjer? Jo, hundrevis av små osper popper opp. Over hele hagen! Man kan formelig stå og betrakte hvordan naturen tar knekken på kulturen. Sånn kan man ikke ha det.
I formiddag har jeg dermed krabbet rundt med saks, bunnløs krukke (for å begrense spredning av spray) og Roundup. Sist jeg gjorde sånn daua en tredjedel av ospa, og jeg håper at mer avgår nå. Det blir ospa eller meg!
0 kommentarer til «Naturen angriper kulturen – og et motangrep»
Huffda. Jeg håper ikke plenen dør sammen med Ospen av Roundup? Det er nesten skremmende å se hvor fort hager og alt annet menneskeskapt vil gå tilbake til naturen om vi tillater den det, så lykke til i kampen! 😉 Jeg har forresten lagt bloggen din til min egen bloggliste. Håper det er greit 🙂
Ha en fortsatt fin dag!
Mvh
Stein
Noe av plenen dør nok. Det er greit, den er nokså ille uansett, og kan «rekonstrueres».
Så hyggelig å havne på blogglista di 😀 – og velkommen hit!
Osp er en plage, helt enig. Her er det bare eik som er enda verre.
Men kjæreverdenda? Motorsag til ospen og motorklipper til plenen?
PS
Her fikk min mor en lønn i gave av sine barnebarn da hun ble 60. Hun døde før hun ble 61, så jeg har litt vondt for å sage ned det treet. Selv om jeg fikk litt spader både av oppslagene om invaderende vekster – og av det faktum at jeg har smålønner utover hele hagen.
Men jeg har funnet ut at mors lønn er spisslønn, det er ikke platanlønn. Mao – den er ikke svartelistet. Så jeg fortsetter å luke. Og rake – den har rikelig med lauv om høsten ja, men fantastiske høstfarger.
Men osp? Er det noe å spare på,da?
Den er så stor, og min kjære er nokså glad i den, og den skygger for innsyn. Men, den er dødsens sånn etter hvert.