Ti tilfeldige ting
Jeg er blitt tagget. Det var vel Alt godt, tror jeg, som sendte stafettpinnen videre, og altså har utfordret meg til å si noe passe underholdende om meg selv. Da får jeg jo litt prestasjonsangst jeg, da – siden jeg ikke synes jeg er verken særlig interessant eller morsom. Men, tagget er tagget, så here goes 😀
- Da jeg var nestenfjortis var jeg fast bestemt på å bli operasanger (type diva, førståss), kirurg eller arkitekt.
- Jeg blir nesten helt gal når folk lager smålyder med sjokoladepapiret sitt (eller hvilketsomhelst annet papir for den saks skyld) på kino, og ikke holder opp. Jeg holdt på å bringe skam over slekta sist søndag da vi så den siste Salanderfilmen, men jeg ba min elskede holde på meg, og det gjorde han.
- Jeg er veldig visuelt innrettet i hodet, og kan få de mest avsindige “syner” på ganske upassende tidspunkt, siden jeg gjerne fniser av synene mine. På jobb kan man ikke fnise, i alle fall ikke i samtale med brukere.
- Jeg er plagsomt lettrørt, men ikke i forhold til triste ting, katastrofer og slikt.
- Jeg reagerer veldig sterkt på musikk. På godt og vondt.
- Fortsatt musikk: for noen år siden hørte jeg kun på klassisk. Nå hører jeg på alt mulig. Det er en stor fryd og glede.
- Da jeg var liten gledet jeg meg voldsomt til å lære engelsk. Jeg pleide å gjemme meg i vinduskarmen i stua, bak gardinet, tidlig om morgenen før mamma og pappa sto opp, og så satt jeg der og “snakket engelsk”, dvs. laget lyder jeg syntes hørtes engelske ut, med engelsk tonefall. Da jeg endelig fikk engelsk på skolen schmokket kunnskapen på plass, helt motstandsløst.
- Jeg er litt redd for fjellet. Å være på fjellet. Det er så stort og vakkert at jeg klarer ikke å håndtere det helt.
- Jeg er egentlig ganske god til å tegne.
- Da jeg flyttet til Sørlandet klarte jeg å se på havet bare i korte stunder. Det ble for sterkt, og jeg ble så melankolsk. Nå tåler jeg å se på havet, men har flyttet reaksjonen til fjella heime på Sunnmøre.
Nå tror jeg denne har vært runden flere ganger, jeg har i alle fall mistet oversikten. Jeg tror jeg bare sier at har du lyst, så har du absolutt lov 😀
0 kommentarer til «Ti tilfeldige ting»
Vet du.. det der med fjellet tenker jeg også. Er det ikke pussig? Vi får ta oss litt vin i vannkanten en dag vi da.
Ja, vi får vel det 🙂 Ellers går det jo an å dra på fjellet/se på fjellet litt oftere, sånn for tilvenningens skyld i alle fall. Det er ingen vond følelse, denne melankolien, mind you – bare sterk.
Sånn har jeg det med havet. Blir veldig tiltrukket, og litt skremt. Og litt trist. Fjellet gir meg følelse av frihet og trygghet. Rart det der, særlig fordi jeg omtrent har tilbrakt like mye tid begge steder.
Det er nå litt godt, da – at vi blir slik påvirket av naturen 🙂