Jeg gjorde en liten innsats med den steinbelagte gangstien opp til inngangsdøra vår i går. I årenes løp samler det seg opp saker og ting mellom steinene, og så gror det.  Særlig gress og Lamium (!).  Jeg fjernet alt unntagen denne, for den var jo bare for søt.

Det var forresten en minimini Heuchera der også, og den lot jeg også få stå i fred. Tenk om det viser seg å være et prakteksemplar, lissom…  Neppe. 
Vel, så gikk jeg i gang med den årlige Lamium-aksjonen. Det er nesten litt for meget frodighet med den der, altså. Sprer seg uhemmet. Noen ganger blir det fint, og andre ganger helt ufint. Fjernet haugevis og må fortsette i dag. Det er vær til å komme seg ut, for å si det forsiktig. Men, før jeg logger av her må jeg vise den andre vårfornemmelsen som dukket opp fra en haug med Lamium:

Nå: ut!