Jeg gikk i gang med “sensommerlukingen” rett før helga. Siden er alt blitt stående i stampe etter at jeg overbelastet høyre håndledd med overdreven listemaling på søndag, men jeg må altså si at jeg nesten fikk lyst til å flytte i blokk da jeg endelig kom i gang med hagen etter en sommer konsentrert om helt andre ting. I alle fall juli.

Buddleia’en hadde nesten gitt seg helt ende over i regn og vind, og spriket som en gal nede ved inngangen til Skogsbedet. Vi gjøv løs på den med sånn myk oppbindingsgreie som jeg ellers bruker på tomatene, og så kunne jeg komme til med lukeklo og sånn. Mest “og sånn”  – neglene fikk så det holdt.  Og myggen beit. I løpet av en liten stund hadde jeg fått litt oversikt over litt  av bedet, var helt fra meg av insektsmaset, og hadde oppnådd dette (noen tømminger hadde jeg faktisk foretatt før bildet ble tatt):

Jeg er fortsatt bare i en sped begynnelse på ryddearbeidet, så håndleddet må bare bli bra fort som svint.  

Hagen min er nå mest preget av sånt som dette

Langragget plen har jeg også. Huff.

Hadde det ikke vært for sånne syns- og duftinntrykk som dette her, tror jeg at jeg hadde lagt asfalt på hele godset.

En får håpe og tro at inspirasjonen tar seg opp etter hvert. Til våren, kanskje  😆