Denne hadde jeg tenkt jeg bare skulle prøve uten å notere noe i dag, og så komme tilbake til den om noen dager og ta den opp igjen. Det går ikke. Jeg må fortelle nå, for jeg ble så overrasket.

Noter:
Bergamott, Egyptisk geranium (pelargonium graveolens), artemisia, Oud, teak, patchouli fra Sumatra, tobakk, amber.

Jeg stålsetter meg i forhold til forventningen, som skapes av navnet (jeg sjekket ikke notene før jeg tok den på),  om rå, skarp og brutal oud. Førstesniff er derimot – manneduft. Altså, mannecologne, noe mose og furunålsaktig, kamferaktig friskt og veldig tiltalende noe. Javel?

Akkurat, ja. Bergamott. Og geranium, som står for rosebiten her, selv om jeg ikke helt føler at jeg kjenner roseduft sånn til å begynne med. Og artemisia. Joda, jeg kjenner igjen artemisia fra hagen, selv om jeg har klart å beskjære livet av to flotte eksemplarer av arten.  Det er imidlertid et syn og en duft jeg liker svært godt, så den må innføres i hagen igjen.  Nuvel.

Også i denne duften ligger den skarpe noten som jeg forbinder med iris og noen patchouli’er, under der og “truer”, men i første omgang får den ikke brutt gjennom.

Den første halvtimen er denne simpelthen bare svalsøtbitterfrisk og deilig. Den holder seg tett til huden; selv om jeg vifter ganske livlig med håndleddet en halvmeter fra nesa, når duften ikke fram. Jeg må inntil, men da blir inntrykket til gjengjeld sittende i hodet en stund.

Mmmm! nydelig  :-D    Jeg har nettopp lest “Snømannen” av Jo Nesbø, hvor det er en karakter, Karianne Bratt (?), som dufter så godt av noe han beskriver som nesten maskulint, ikke søtt. Det kunne vært denne.  Jeg lurte så fælt på hvilken duft hun brukte at det forstyrret hele plottet for meg en stund.

Den stikker litt, men på en måte er det bare spennende med denne. Kan det ha noe med den artemisiabitterheten som er så særegen, og det at denne duften er veldig maskulin, å gjøre, tro?

Så forsvinner stikket nesten helt, og tydelig trenote/amber trer fram, samtidig som det meste av det furukamferfriske forsvinner. Vaniljeaktig, aromatisk, med et lett, svalt roseslør.  Kan en duft være varm og sval samtidig?  Tydeligvis.

Etter tre timer: Aromatisk. En anelse mer treaktig enn forrige notering – og en anelse tobakk, men furuskogen kommer og går. Min kjære snuste på håndleddet mitt for en liten halvtime siden, og reaksjonen var “Øhhhh-skog?Furu?”  Noe sier meg at denne kommer til å være merkbar i morra tidlig også.

Denne liker jeg virkelig.  Jeg har litt “min”-følelse.

Hos Sakecats duftprosjekt ser jeg at det testes i ulike temperaturer (riktignok på Aoud Damaskus, men dog). Det skal jeg jammen gjøre også. H*n skriver at den medisinske noten av oud ikke merkes i det hele tatt nesten når det er kaldere, og derfor har jeg bestemt meg for å teste alle Montalene jeg har til vinteren. Det blir spennende  🙂