Rosene blomstrer hvert øyeblikk. Ja, Hurdalsrosa har jo stått på som en heltinne i et par uker allerede, men det er feite knopper på både Mary Rose, Souvenir de la Malmaison, Gertrude Jekyll, Sympathie og et par andre.  Hybrida, som ble flyttet så brutalt i fjor – men ikke klippet ned – står med kaskader av knopper, og med røtter i fuktig skygge, så den klarer seg fint.

Peoner og Martagonliljer blomstrer. Valmuene er på hell, det samme gjelder mange av Geraniene.  Plenen er schmekkfull av hvitkløver. Blåbæra i skoghagen er øyeblikk fullmoden. Det er liksom sommer, det.

I drivhuset er det til dels store kart på alle tomatplantene, agurkplantene har et kroppsspråk som tilsier at de har tenkt å blomstre, og det samme gjelder chiliene. Basilikumen vokser nå til omtrent litt raskere enn jeg rekker å bruke.

Engletrompetene må nå være ettertrykkelig solherdet, og går opp på terrassen i dag.  Pellisene også.

Sommer, altså. Jeg dufter av Dulcis in fundo. Jeg bruker min lille prøve veldig sparsommelig, og avventer milde gaver i august  

I kveld er det båt og grill og bål (på sjøen) og alt sånt  trad.

Ha en fin St.Hans, alle sammen  🙂