Oh, oh, oh!
Dette er duften jeg sniffet hos Gimle tidligere i vår, men på prøvepapir. Jeg har ikke kunnet glemme den, og hadde bestemt meg for å skaffe den i Firenze, men så fikk jeg kalde føtter; bruke så mange penger på noe jeg kunne risikere at luktet py på meg? Jeg bestemte meg for å vente, siden jeg hadde bestilt prøve fra USA.

Da jeg kom hjem var prøven arrivert, og noen få dråper Dulcis in fundo ble plassert på håndleddene og litt bak øret i dag morges. Jeg sniffet og snuffet i bilen på vei til jobb. Tja – god, men litt emmen/oljete følelse i nesa sånn til å begynne med?  Hm.
Etter ca. 45 min. skjedde det: varm, deliciøs vanilje. Myk, innsmigrende eggekrem. Sukker. Lett brent sukker og smør. Et hint av sitron. Lett følelse av appelsin? Noe blomsteraktig? Duften ble dypere og sterkere og mer intens ut over dagen,men aldri overveldende og påtrengende. Jeg satt i perioder mer med håndleddet under nesa enn egentlig jobbet.  Da jeg kom inn på kontoret mitt etter lunch kjente jeg en umiskjennelig, lett, frisk, ren, utluftet, men umiskjennelig – duft av Dulcis in Fundo. Ved totiden i ettermiddag fadet sitrus og blomster, og vaniljen holdt stand. Det gjør den fortsatt. Fantastisk holdbar!

Jeg siterer purplebird7 som på Basenotes tilstår: “The entire time, I want to gnaw my arm off. I got goosebumps wearing it.”

Det er avgjort, denne må jeg ha. Det er godt det finnes bursdager 😀 . Og – jeg har merket meg Alt godt og Bibaps lovsanger om “Aqua e Zucchero” …