Det er rart med det. Man kjøper noen jordsekker, ståker en stund i drivhuset og prikler noen planter – nå har jeg forresten bare Nicotiana igjen, der er det til gjengjeld skremmende tett i potta! – så er feelingen på plass igjen.

Jeg har som vanlig tre ganger så mange tomatplanter som jeg, min kjære sjef og en og annen nabo trenger til sammen. Så har jeg antakelig for mange Matthiola også, men klok av skade beholder jeg alle sjøl. Sist jeg sådde disse gav jeg bort for mye fordi jeg følte jeg hadde så rikelig. I år blir det driver med duftende Matthiola!

Tulipanene slo ut i går, noen av dem, da. De kommer heldigvis ikke på én gang alle sammen, og i går kjøpte jeg en Akeleie og plantet i tunbedet. En sånn superfylt i mørk vindrødt og lys rosa. Jernteppe. Den er i alle fall lekker der den står. Det er Hyacinthene også, rosa og hvite struttende jule- og vårblomster ved inngangen vår. Alle Primulaene er på gang.

Oh! jeg har glemt å klippe rosene  😯  – når skal jeg få tid til det?

Før jeg fylte undervanningsbrettene i drivhuset tok jeg dem ut og såpevasket og spylte dem skikkelig, og så la jeg på helt nye undervanningsmatter. Nå håper jeg at det, samt helt rene potter, skal forhindre den nedslående luseinvasjonen jeg hadde i fjor. Det var altså ikke noe moro, og det var første gang i fjor, hvor jeg hadde slurvet med renholdet. Derfor håper jeg det beste nå.

Sola skinner og skinner, så det er en fryd  😀