I det siste har jeg fått med meg et par tv-reklamer, og jeg sitter til dels med dette tåpelige uttrykket, vet du – sånn halvåpen munn og hengende hake(r).

Jeg er ganske jålete, det innrømmer jeg. Opptatt av make up og dufter, og får med meg at en del produkter er såkalt “limited edition”, for eksempel noen sommerdufter og noen øyeskyggefarger og sånn.

Men – dopapir?!  Dopapir i limited collection?  Hallooooo?  Øhhh – er det noen som lissom tar vare på et par ruller som samleobjekt fordi det ….  nei, det kan det ikke være. Det må være på tøys. Eller?

Og så var det armhulene, da. Hittil har jeg nøyd (nøyet?) meg med at det føles ok å barbere seg der, og at deodorant er greit for å slippe å lukte pekka. Men, nå skjønner du, nå skal man ha vakre armhuler også, nå.  Med perleglans.  Gjentar: armhuler med perleglans. Nivea synes visst at armhuler er et litt for ekkelt ord, eller noe, for nå heter det underarmer. Underarmer har vi litt lenger nede på overekstremitene som kjent.
Jeg tror jeg fortsetter å bruke den høvelen og deoen jeg har fra før, jeg, og armene – både over- og undervariantene blir hengende mest litt ned, tenker jeg.