Jammen spirer det også   🙂  I kveld har jeg båret en liten soppkasse med de fleste såpottene, ut i drivhuset. Tomat ‘Gardeners’s delight’, Stock og Nicotiana alata ser ut til å ha vært først ute, og de var mer enn klare for å bli  satt under skikkelig lys nå.  Jeg bar ut marsfiolpotta også. Den har ikke spirt ennå, men jeg tror baderomstemperaturen er et par hakk for høy for den.
Som vanlig er jeg ikke helt klar for sesongen, da. Jeg har ikke kontroll på den dingsen/føleren som skrur av varmen når den er høy nok, og på igjen når den er nede i 5-7 grader, så den skal min kjære teknologikyndige andre halvdel få se på seinere i kveld. Dessuten oppdaget jeg nå at jeg jammen har glemt lukeåpneren påmontert i vinter. Da må jeg regne med at den er ferdig. Plantasjen har heldigvis “påfyll”, men det er nå litt ergerlig å påføre seg selv slike helt unødvendig utgifter, da.

Seminaret i Oslo var bra. Jeg synes foredragene tilførte en god del kunnskap som var mulig for meg å knytte til både praktisk og teoretisk kunnskap jeg hadde fra før, og da føles det absolutt mest meningsfullt og morsomt. Så traff jeg jo en kulling fra høyskolen også, vi hadde ikke sett hverandre siden 1991, og det var så moro! Kjeftamentet gikk på høygir fra første stund  😀

Tirsdag ettermiddag og kveld ble tilbrakt i lav høyde mellom Gimle parfymeri, hvor de har mengder med avsindig spennende dufter, men hvor det er svært trangt og jeg følte at jeg var i veien hele tida. Det siste har ikke nødvendigvis noe med antall kvadratmeter å gjøre…   Jeg kastet mine øyne og mine lyster på “Acqva e zucchero” (sukkertøy, sukker, blomster – vet ikke helt – aldeles vidunderlig) og “Dvlcis in fvndo” (italiensk bakeri; sukker, eggekrem, vanilje, sitron, honning, sprø, glaserte  skorper på smørdeig, du skjønner tegninga? – altså til å bli helt og aldeles vill av)  fra Profumum (Pro fvmvm som de skriver det sjøl, alle u-er som v…), og må bare sette i gang med sparing, og antakelig bør jeg prioritere også, siden en flaske av herligheten går for 1600,-. Jø & fyse.
Vel, deretter Bogstadveien parfymeri, med verdens søteste og hyggeligste betjening, som var oppriktig interessert i å ha det gøy sammen med oss. De diskuterte og mente og fortalte og dro fram prøver og i det hele tatt. Det skal sies, jeg hadde med meg Alt Godt, som er langt mer utadvendt enn meg, og virkelig kan det der med å få folk til å smelte  😀   Anyways. Jeg har med meg en velduftende papirlapp derfra, og på lappen står det Thierry Mugler “Mugler cologne”. Denne dufter nøyaktig slik verden duftet da jeg var liten og plukket de første ‘smørblomstene’ og hvitveisene om våren. Friskt og vidunderlig!

Neste stopp: Heaven Scent. Hyggelig ung dame møtte oss med respekt og  avslappet, raus holdning. Vi følte at vi hadde god tid, og snuste oss rundt alle fire vegger.  Jeg har et par velduftende strips med aktuelle navn med derfra også; “Tam dao” og “Philosokos” fra Diptyque . Skal ikke gå inn på noen gjennomgang av noter og fornemmelser på disse nå. Det får evt. komme seinere.

Så var det Hermés på Steen&Strøm.  Vel, what to say? Jeg datt pladask og med et brak, og er pt eier av 4 flasker á 15 ml. med duftene “Ambre narguile”,   “Rose Ikebana”,  “Vetiver tonka”, og “Vanille galante”. Hver flaske i sin lille linpose, og posene i en strålende organge eske, omknyttet med brunt, vevet Hermés-bånd.  Lækkert!  Jeg har alvorlige problemer med å si hvilken jeg synes er best. Her blir det prøving og snusing og stor nytelse i lang tid framover.

Puh!   😀

Ja. Så var det en matbit og en flaske italiensk på Coco chalet (tror jeg stedet heter), og til slutt en seriøs og konsentrert gjennomgang av et ukjent antall dufter, ved kjøkkenbordet til Alt Godt.   Jeg sov nesten bevisstløst den natta  😀

Jeg hadde glemt det med fortauene i Oslo på dette stadiet av vår/vinter. Snøen smelter og renner over de utoverskrånende fortauene, og vannet fryser, så fortauene blir kjempeglatte. Jeg hadde glemt den vårstiltringen. Det er mange småting som utgjør det å bo et sted, som man glemmer med en gang man flytter på seg, og en slik småting som å gli på et fortau kan nesten få noe litt romantisk og nostalgisk ved seg.