Jeg tar etter Anne-Marie og Mona, og har funnet fram et puslespill vi fikk til jul for noen år siden. Det er på sølle 900 biter, og forestiller en unge omgitt av solsikker (søtt, Anne Geddes). Foreløpig har jeg sortert ut de fleste kantbitene, og kan konstatere at joda, -det er mye brunt og gult.  Det er nok riktig som Anne-Marie sier: når det gjelder puslespill er det veien som er målet    🙂     Jeg har rigget meg til ved spisebordet i stua, så det kan nok ikke bli flere måltider der på en stund.

Så var det mysteriene. Først  kamerastativet.  Vi eier et kamerastativ. Det pleier å befinne seg rett i nærheten av her jeg sitter nå, eller nede på min kjæres kontor.  Nå er det søkk vekke. Vi har lett over absolutt hele huset, inkludert garasjen og i bilene. Nope!  Null stativ. Vi skjønner ingen ting  🙁

Det andre mysteriet er potetpressa. Vi ervervet en sånn hos Clas Ohlson her om dagen. Min kjære betalte for den og bar posen ut av butikken.  Nå er den også borte. Den befinner seg simpelthen ikke på vårt gårds- og bruksnummer. Nå lurer jeg på om min kjære kan ha lagt fra seg posen i neste butikk, hvor vi kjøpte nye julegardiner.   Det ville i så fall være en lettelse, siden jeg nå føler litt at vi har fått en nisse i hus her.

Frokosten i går var for øvrig vellykket i den grad at den varte omtrent til frokosttid…

Vi har sovet lenge i dag, og dagens antrekk er morgenkåpe. For øyeblikket har jeg komplettert antrekket med forkle, siden jeg har laget dagens «middag»:  loff. Noen varme skiver med julesylte og sennep, samt sterk kaffe, gjorde godt i en sulten skrott.  Nå ble øyelokkene veldig tunge …