Soloppgang i Gjerstad – et forsøk på å beskrive det ubeskrivelige
I dag morges kjørte jeg til Gjerstad. Sola gikk opp. Det var noen få varmegrader, men det hadde vært frost i natt, så gress og mose og lyng nede i skogbunn langs veien rundt meg lyste grønnhvitt av rim i skyggen. Foran meg svevet lyktemastene vektløse og gyllenorange i gjentakelse etter gjentakelse etter gjentakelse mot den lyst blå, rene himmelen.
* * *
kamera ikke med.
0 kommentarer til «Soloppgang i Gjerstad – et forsøk på å beskrive det ubeskrivelige»
Er du bedre i dag? Sovna helt fra god bedringhilsen i går :o)
Tjah – helt fram til i 12-13-tida. Da begynte jeg å feberfryse og nyse igjen. Derfor besluttet jeg å bli hjemme i morra.
Orker IKKE å bli gående halvslækk i fjortendagersvis.
oioi, vi har blitt konkurrenter 😉
Ja, Anne, nå er det kvessede kniver!
Moahahahaaa!
😆