Jeg kjører en annen vei enn vanlig til og fra jobb for tida, formedelst langvarig tunnellarbeid på E18. Kjedelig på mange måter, men også en glede, for jeg ser så mye fint langs ruta. Dette treet har jeg nå beundret i den grad at jeg nesten har kjørt av veien flere dager. I dag tok jeg kamera med, og like før jeg kom til treet, famlet jeg det fram, åpnet det og knipset i vei gjennom frontruta.  Skarpt er det jo ikke, lyset burde vært justert for, og frontruta er ikke helt ren, men jeg fikk bildet.  Hva synes du; er det finest i liggende format – 

 

-eller i stående?

 

Senere samme kveld (haha):

Opptil flere har talt. Det ble liggende. Jeg er enig med de andre og meg selv, -liggende format er best.

Dette var inspirerende 🙂  I kveld har det forresten blåst noe så helt aldeles her, og strømmen har vært borte i over en time, og det er vi ikke vant til her.  Underlig følelse, -jeg sto midt på kjøkkengulvet, og poff! så ble alt helt svart. Jeg så ikke filla. Hele nabolaget, overalt, helt mørkt.   Vel, nå er jo strømmen tilbake, men det er nok ikke flere blader igjen på det fine, gule treet.

Jeg ser mange fine trær for tida. Og tak. Massevis med flotte, slitte, sammenraste, irrede, mosegrodde tak.