Danskienser?
Jeg har sitt klistret foran tv-skjermen i det siste. Formedelst OL, selvsagt. Mye moro å se. Stas også, og rørende lykkestunder.
Men, fryden blir besudlet av disse NRK-journalistene og deres bisittere som insisterer på at en person fra Australia er en «australiener», og at kommer man fra Canada er man «kanadenser».
Hva i huleste er dette for noe tøv?!
Så vidt meg bekjent er korrekt betegnelse «australier» og «kanadier». Nå blir man jo litt usikker på seg selv stilt overfor en slik massiv enighet fra – tross alt – NRK (ikke sant, en viss respekt har man jo) – så man har søkt i ordbøker. Ingen treff på australiener. Ingen treff på kanadenser. Australier og kanadier derimot. Full klaff!
HA!
0 kommentarer til «Danskienser?»
Her er vi helt på linje. Ikke så sjelden ser vi avisene omtale zambiere som zambianere, ofte sågar med stor Z. Jeg antar det må tilskrives direkte oversettelse fra Associated Press og lignende, som utvilsomt omtaler zambiere som Zambians.
Men det er ikke alt: I sin gjennomgang av Beijings idrettsarenaer, insisterer Krinken på å omtale dem som (jeg husker ikke navnene, men jeg tipper det gir en idé) «The Beijing People’s University Gymnasium» og så videre og så videre. For det heter vel så på kinesisk — eller var det på norsk?
Ja, jeg la også merke til den der. Jeg tolket det slik at kinesienserne (hirrhirr-så uskikkelig!) selv hadde døpt bygningene slik, for lissom å være ekstra fri og åpne – på en måte.
Eller, kanskje ikke? Hvem vet…
Forresten tror jeg kanskje at noe av påvirkningen kommer fra svensk. Som sikkert i sin tur er påvirket av engelsk. Ja.
Ja, det er sverige som har skylden, helt sikkert. De har veldig bestemte oppfatninger om sånt, også om kjønnsbestemmelsen av sånne nasjonalitetsord. Det var opprør da jeg forsøkte å betegne meg som nordmann for eksempel. Sukk.
… fordi jeg er kvinne altså 🙂
Ja, haha! Du er vel «norska», givetvis.
Hei igjen, Britt Åse.
ser jeg at du skriver. Jeg er nok ikke like sikker på det. Vi ser fenomenet gjenta seg, om att og om att, om tibetanske, så vel som portugisiske læresteder eller institusjoner.
Selv redigerte jeg en sak i dag, som inneholdt følgende:
og
Jeg dristet meg til å korrigere begge, til henholdsvis «Det nasjonale instituttet for husdyr- og beiteforskning i Japan» og «Forskning Det fra amerikanske forbundet for avansert forskning».
Veldig fort og gæli, helt og aldeles uten research, men det klinger bedre i mine ører.
Du mener altså at journalister oversetter alt unntagen den engelske ‘betegnelsen’ på en bygning eller organisasjon. Sånn helt, -bevisstløst? Jøssja, -det kan være du har rett. Det mest logiske er jo å oversette det hele, og klangen er, som du sier, mye bedre 🙂
Så må jeg spørge deg: hvordan får du til at sitatene blir sånn innrykket og med dobbeltfnutt? Du kan noe nyttig som jeg ikke kan. Opplys meg, vær så snill 😀
Det er for øvrig temmelig mye jeg ikke kan. Hvordan får jeg for eksempel, på lettvint vis, underrettet hr. Petterson om at jeg har svar ham her? Dette med trackbacks og pinging må jeg visst få satt meg bedre inn i.
Jeg plundret det til med ordrekkefølgen i «forskning fra American og så videre,» Britt Åse, men jeg antar at jeg fikk frem meningen.
Slike sitatblokker, ja! Jo, innled sitatet med [blockquote] og avslutt med [/blockquote], men erstatt klammene med (de kan ikke brukes illustrerende her uten å tre i kraft, ser De).
Kommentarvarsling fins det også en plugin (et innstikk på norsk) for, men kun for dem som har bloggen på egen server eller webhotell, er jeg redd. 🙁
Men det skal være mulig å RSS-abonnere på kommentarer, så vel som blogginnlegg.
Nådda… selv ikke ukorrekt tagging lar de seg gjengi. Jeg mente altså de spisse, v-formede klammene. Erstatt de firkantede med dem, som i koding ellers (for eksempel til lenker).
Sånn. Da ble det kanskje straks mer begripelig. 🙂
Sånn?
Ah, takk! nå fikk De en virtuell klem 😀