Jeg ser at Morten Viskum maler bilder hvor han bruker en død hånd (eller to ulike, døde hender) som «pensel».

Jeg ser på bildene han/hånda (han hevder at de to hendene maler ulikt) har malt, og tenker: dette her, -er det noe å slenge tenna i tapet for, sånn som kunst betraktet?  Min første reaksjon er at; nei, det er det ikke. Jeg synes det er dårlig. Jeg synes det er selvhøytidelig og pretensiøst og pinlig. Jeg synes det er så pinlig at jeg kjenner at jeg rødmer når jeg sitter og ser på videosnutten med intervjuet av kunstneren.

Men, så begynner jeg jo å lure, da. Blir min vurdering av bildene påvirket av min borgerlige trangsynthet i forhold til maleredskapen, slik at hånda blir stående i veien for opplevelsen. Er dette egentlig genialt, bare på et plan jeg er for avstumpet til å fatte?  Vanligvis pleier jeg jo å være ganske åpen og nysgjerrig og velvillig innstilt overfor alskens kunsteriske uttrykk og inntrykk og krumspring, men nå synes jeg altså bare det ble ille.

Mener du noe om dette? Hva da?