Minidrama hos gullsmeden

Minidrama hos gullsmeden

I ettermiddag tuslet jeg rundt på et kjøpesenter en stund. Det var tulipaner til helga som måtte skaffes, dessuten påfyll av hvitløk som vi ble tomme for i forgårs og hadde dermed ikke hvitløk i maten i går – så nå tenker vi at vi er blitt litt avhengige (trekker pusten), og et par flotte pastinakker tok jeg også med. En pastinakk eller to kan alltids komme godt med.  Egentlig var jeg jo der mest for å se om jeg kunne finne noe fint å gi min kjære i bryllupsdagsgave siden vi har 7 års bryllupsdag fk søndag. Vel – jeg fant noe fint til ham, men jeg kan jo ikke fortelle hva det er her og nå, i tilfelle han leser dette.

Hva har jeg lyst på da, tenkte jeg så. Derfor tok jeg en sveip innom et glassmagasin og et par gullsmedbutikker. Hos den første gullsmeden fikk jeg en stund gå i fred og myse, før damen kom bort og spurte om jeg trengte hjelp. Neitakk, sa jeg – jeg vil gjerne få kikke litt bare. Jaada, sa damen, det er helt i orden!

-og, så ble hun lissom stående sånn helt inntil meg nesten. I et par minutter (et par minutter er ganske lenge i en sådan stund).  Uten å si noe annet enn sånn ‘mumlemumlejaha’. Til slutt tuslet hun inn bak disken, og hva skjedde med meg? Hva tror du? Dårlig samvittighet selvsagt. Jeg fikk dårlig samvittighet fordi ….. ja, ikke vet jeg. Jeg har sikkert elendig kontakt med følelsene mine. Fordi jeg ikke underholdt butikkdamen med snakk om vær og vind?

Jeg ble helt satt ut, både av nærgående gullsmedbutikkdame og min egen reaksjon, og neimen om jeg vet hva jeg kunne tenke meg å få i gave til bryllupsdagen.

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *