Menyen var satt sammen ut fra et ønske om å få brukt et rådyrlår jeg fant i fryseren til noe, og ble vel egentlig ganske høstaktig, men hva gjør vel det?

Forrett:
Pannestekte kamskjell med melon-/pæresalat og sursøt koriandersaus.
Vin: Dopff & Irion Gewurztraminer 2006 (Alsace)

Hovedrett:
Rådyrsteik med knollselleri-/potetpurè, appelsinkokt kålrabi, rødbeter i rødbetesirup og timiansky.
Vin: Phebus 2005 Malbec-Syrah (Patagonia Argentina)

Dessert:
Crepes suzette med blodappelsinsaus og kanelis.
Vin:Saracco 2007 moscato d’asti.

Oppskrifter og framgangsmåter kommer dels fra en kollega (forretten), dels fra idebladene til Meny og litt egne ideer og erfaringer (hovedretten) og dels fra kokeboka til Anne Kath Hærland og Eyvind Hellstrøm (desserten).

Til forretten skulle det egentlig vært skiver av guava, men det fikk jeg ikke fatt i, så derfor valgte jeg melon/pære i stedet. Melonen må ikke være for søt og aromatisk, for da nuller den ut den fine søtsmaken av kamskjellet. Pære fungerte fint smaksmessig. Til sausen mikset jeg riseddik, sitronsaft, melis og seig, brun farin til passe syrligsøtt, og fylte på med masse finhakket frisk koriander. Kamskjellene tørkes av (jeg tilstår: jeg bruker frosne). Deretter legges de i heit stekepanne med litt olje, og du teller til 30. Snu skjellene, tell til 25, sprinkle over litt soyasaus på hvert skjell. Server. 30 sek. på hver side er nok.

Vinen vi hadde til fungerte kjempebra sammen med de ulike syrene og smakene. Gutten på Polet brukte tid på å finne den for meg, og jeg må bare berømme innsatsen. Heia Polet!!

Jeg skulle vært filmet da jeg for første gang i mitt liv beinet ut et rådyrlår og surret resultatet til en slags steik. Haha! Det ble en del banning og svetting, kan man si, men det ble da et slags resultat av det, og den ble jo uansett skåret i skiver da den skulle serveres.

Tykke kålrabistaver kokt i appelsinjuice og tilsatt en smørklatt rett før servering smakte meget godt. Det samme gjorde rødbetene – himmelsk! Jeg kokte en passe liten, rund rødbete til hver, og skrellet den. Ved servering vendte jeg betene i rødbetesirup som jeg laget på følgende vis: skrell og skjær noen rødbeteter i skiver. Legg dem i gryte sammen med en stjerneanis. Fyll opp med vann til det dekker rødbetene og tilsett 2 ss sukker pr. dl vann. Kok til rødbetene er skikkelig møre. Kast rødbeter/stjerneanis. Kok inn rødbetekraften til sirupskonsistens og rør inn en smørklatt til slutt.

Purèen: jeg kokte knollselleri og poteter i melk (og litt fløte) til skikkelig mørt. Fjernet det meste av melken, moste og tilpasset konsistens ved hjelp av melken. Litt salt og pepper.

Timiansky: Et par finhakkede sjalottløk og noen grovdelte kvister timian svis av i en anelse smør. Tilsett 2 dl. eplesidereddik og kok inn (til en tredjedel, sto det – jeg kokte eddiken helt inn og det gikk greit, det også). Så helte jeg oppi to glass med viltfond -bortimot en liter – og så fikk dette stå og putre en liten stund, før jeg silte av løk/timian, og deretter putre igjen til det ble så lite igjen at jeg ble litt bekymret for om det ble nok til alle. Dermed tok jeg gryta av plata, og vispet inn litt smør da jeg varmet opp før servering. Vinen samarbeidet svært godt, både med kjøttet og tilbehørene.

Desserten kan du finne oppskrift på i boka. Det var ikke bare iskremproduksjonen som var fascinerende her. Det var ganske gøy å lage blodappelsinsaus også. Smeltet sukker tilsettes 1/2 liter friskpresset blodappelsinsaft og en god klunk Grand Marnier. Det var så flotte farger, og sukkeret stivnet (før det smeltet igjen) da jeg helte den kalde fruktsaften i gryta, og da så det omtrent sånn ut:

Man må regne med litt dugg på linsa ved kjøkkenfotografering :-). Pannekakene var gode (skulle bare mangle; det var både fløte, appelsinskall og ekte vanilje i røra), sausen var god og isen var nyyyydelig! I tillegg til kanelbarken som oppskriften forlangte, puttet jeg i 3 små frø av grønn kardemomme – jeg støtte dem i morter først. Isen fikk da en knapt merkbar, men likevel deilig kardemommeparfyme. Dessertvinen fungerte godt, den også. Lett perlende, lett søt og frisk. Mmmmm!

Det gjør virkelig godt med en sånn kveld, både for sjela og kroppen, tror jeg.

-og så var det oppvasken…