Elle melle
Jeg har litt parfymedilla om dagen, etter noen år med litt overfølsomhet for parfymeduft. Nå har jeg funnet ut at greia er å variere. Ikke mer enn et par dager i slengen med samme duft, helst – så går det bra.
Jeg surfer på nettet etter spennende dufter jeg ikke har hørt om før – finner og lærer mye her, leser andres blogger for å finne ut hva alle bloggedamene der ute bruker, er litt misunnelig på alt det spennende ‘alle’ andre har, og må liksom innom alle parfymerier jeg ser for å prøve en ny duft eller to hver gang jeg har sjansen. Så går jeg der da, og snuser -snart på høyre og snart på venstre håndledd.
Jeg lurer på hva det egentlig er som får meg til å like en duft veldig godt Eller ikke. Om det er andre ting enn selve duften.
Div. søk har resultert i at Dolce&Gabbana ‘Light blue’ skulle være et alternativ. Jeg forsøkte den og den utviklet seg ikke noe bra på meg. Det høres jo helt fjernt ut å bruke et slikt uttrykk som ‘lettet’ i en sånn sammenheng, men jeg følte meg i grunnen lettet, for jeg synes ikke flaska er noe fin… Så jeg tenker at utformingen av flasken kanskje betyr like mye for om jeg faktisk synes duften er god, som selve duften(?). Altså; hvis ‘Light blue’ hadde hatt en mye finere flaske og ikke den skarpt lyseblå, plastikk-aktige fargen, så kanskje jeg hadde tolket duftinntrykket annerledes? Altså, -jeg vet jo at det legges veldig mye jobb i innpakningen når en ny duft skapes, men jeg liker ikke alle flasker for det.
Denne kan for eksempel dufte så godt den bare vil, for ikke å snakke om denne. Nytter ikke med meg.
Da jeg så Burberrys ‘Brit’, håpet jeg veldig at jeg skulle like duften, og det gjorde jeg heldigvis, så nå har jeg en grei tilføyelse på huskelisten som ligger klar til bursdager og sånn 🙂 .
Her om dagen kom jeg over et bilde av enda en duft (kan man ta bilde av en duft, sier vel du nå – jaddajadda, du skjønner hva jeg mener) fra Burberry; Jeg er usikker på om den heter ‘Burberry’ eller ‘Burberry for women’ -som jeg synes er så fin at jeg har lyst til å prøve den. Dermed er jeg klar for ny prøvejakt, -og tenker at jeg skal til Oslo i løpet av våren. Juhu!
For øvrig registrerer jeg at jeg nesten alltid synes at herredufter har finere flasker enn dameduftene. Ralph Laurens Polo, for eksempel. Og denne – for damer igjen, – fra L’Occitane. Verbena- og Cherryblomstduftene derfra har jeg nå forsøkt så mange ganger på div. flyplasser, at jeg er sikker; de skal jeg ha!
Lurer på hvordan andre tenker og vurderer om dufter og innpakning og sånn?
0 kommentarer til «Elle melle»
Jeg holdt meg meget lenge til Hugo Boss’ Deep Red, men så fant jeg Guess Gold. O salige himmel! :o)
Så deilig å finne noe som du liker skikkelig godt, da :-). Grattis med det!
Takk. 🙂
Det beste av alt, er jo at den faktisk ser grisestilig ut også. 🙂
Små gleder, ja.
Jeg synes man skal vedstå seg de små gledene også. Det er dem det er flest av (sa hun, snusfornuftig).
😀
jeg tenker også som deg, at det må være en helhet mellom det visuelle inntrykket av flasken og duften av innholdet! Heller ikke er jeg typen for signaturduft, det jeg bruker varierer med omstendighetene, været, årstiden og kanskje også psykiske behov? Kalde vinterdager liker jeg f.eks. å innhylle meg med dufter som minner om varm sommer. I dag har jeg på Pradas Infusion d’Iris som jeg fikk en prøve av på et parfymeri. Veldig fin, men tror ikke jeg kjøper den. Er litt slik som glambibliotekeren (fant din side fra hennnes!) at jeg helst må lukte på en parfyme mange ganger før jeg tar skrittet helt ut og kjøper den.
Lykke til videre med parfymeprosjektet, og hagen! 🙂
Takk for bidrag og hyggelig hilsen, Sol :-). Ja, den Glamourbibliotekaren – hun er en kilde til mange nye blogger, så mange besøk som hun har :D.
Det burde virkelig være tilgjengelig sånne små prøveflasker av langt flere parfymer, synes jeg.
Hadde det ikke vært for nettopp de små gledene, hadde livet vært usigelig trist.
*deler den snusfornuften*
Og støtter absolutt at det burde være flere sånn små fine flasker med god lukt på. :o)
🙂