Noen klassikere er å få rimelige på nettet, og etter å ha kost meg med en prøve av denne en stund falt jeg for fristelsen. Flaska er nydelig, synes jeg, og korken er tung og “ordentlig”. Arpége fra Lanvin ble opprinnelig skapt av Andre Fraysse og Paul Vacher i 1927, og reformulert i 1993 . Navnet ble valgt av parfymørens datter, inspirert av musikkuttrykket arpeggio (tonene i en akkord spilles raskt etter hverandre, istedet for samtidig), altså omskrevet til Arpége…
Pjuh! Dette er krevende for en utålmodig sjel! Meeen, det er ikke så langt fra at sømmen blir usynlig, ettersom jeg bruker sting jeg finner på den uforlignelige You-tuben, hvor det finnes råd for det meste. Jeg gleder meg jammen til jeg er ferdig med denne “jobben”, så jeg kan begynne å bruke vidunderet. Lurer veldig på knapper. Hva slags knapper ville du hatt til en slik jakke som dette? Litt lang, sånn ned på hoftene, kanskje litt under…
Turbolotte driver og utfordrer folk. Jeg henger meg på. Dette er typiske kaldt-ute-varmt-inne-ting, som du ser: Fyr i ovnen når det er helt ufyselig ute: Heit te i rosekopp (ikke dagens første, som du ser…) Digre buketter med deilige roser Du da, har du noe du liker ekstra godt? Får vi se? 😀
Båtene slumrer under presenning og venter på bedre tider.
Nuvel, fra Jensen egentlig, men han har importert fra Kina. To flotte røtter i superbra innpakning arriverte i dag, og er plantet i uthusbedet ihht instruksjoner, med litt løv over. Måtte de klare vinteren, slik at jeg får noe sånt som dette å nyte synet av til våren:
Skal man ikke kimse av. I kveld er det tid for hovene igjen, og vi gleder oss!
Petunia kjører med «himmelske utfordringer», og jeg henger meg på. Det blir mer enn sporadisk med min deltakelse i disse greiene her, men så kikket jeg inn hos Turbolotte i ettermiddag, og så at vi har vært i samme modus i dag ; vi har fotografert i fart. Fysjameg så uskikkelige vi er! Det er sånn med disse mobilkameraene at de gjengir jo ikke lys- og fargeforhold så bra som et skikkelig kamera gjør, men du får tro meg på…
Det er noen ganger jeg skulle ønske jeg var 20 år yngre, eller hadde like god lysfølsomhet som kameraet. Skarpsynet er jo greit nok, men jø&fyse! så mye lys jeg trenger for å klare å sy sammen plommejakka! Det blir liksom ikke nok. Dermed skjer det helst i blinde, og jeg håper det blir bra nok til at jeg føler jeg kan vise meg for folk i i den. Jaja, da har jeg klaget og bært meg litt, så da…
Det er slik med særinteresser – eller hobbyer som man også kan kalle det, at man begynner litt sånn forsiktig med 50 g med noe fra Sandnes eller noe for eksempel, eller en rimelig mainstream duft på tax free, eller noe sånt. Men så får man kunnskap om hva som finnes der ute, tilgjengelig via internettet! For noen få dager fant jeg en reklame for Malabrigo garn, og det ble på forespørsel anbefalt av de flittige damer på Hobbyboden. Bestilling…
Jeg får sånn trang til litt dikt innimellom. Dette passer bra nå, synes jeg. Det er Olav H Hauge som har skrevet det. Blada losnar: Lat han ha dei, tenkjer bjørki, og lèt vinden fara med dei gule bladi, – naki stend ho att og frys i tunt ris. Ingen ting er som å vera fatig, ikkje har ho anna eit skarv å stå på heller. Naki vert eiki òg, men ikkje fatig. Umtenkt syg ho nerken or bladi, fyrr…