Kan noen gi meg en forklaring på hvorfor sånne ti-literskanner til hagen på død og liv må være så hysterisk, skingrende giftiggrønne? Det finnes da rimelige plastting til hagen i grått/svart som fungerer helt utmerket, – disse dunkene og karene vi bruker til alt mulig, for eksempel. Denne grønne er liksom ikke «frisk» en gang, bare grusefull. Grøss!
De har et sånt system hos Biltema, med skinner som du putter forskjellige dingser på, som du deretter kan henge redskaper i. Ser du? Er det ikke aldeles herlig og ordentlig og stas?! Nå blir det meget lettere å drasse rundt på slanger og ledninger og sånt, uten å lage komplett kaos i alt som står (sto) oppetter veggen utenfor potteskuret. Hurra 😀
Det har regnet tett som i dusjen her i dag, så det har ikke vært videre fristende å drive med uteaktiviteter, men jeg måtte ha en dose luft, så jeg tok med meg fotografikameraten og gikk en runde. Klematis ‘Etoile Violette’ henger der som en vegg. Det er bare så vidt rosen Maiden’s blush klarer å hamle opp med den, men det går. I samme bed står Austin-rosen ‘Heritage’ som har stått og vansmektet i det gamle rosebedet i noen…
Hvis du lurer på hvorfor du må luke så mange bjørkespirer, og hvorfor bjørka er så framgangsrik her i landet…
Når man sitter på terrassen en sommerettermiddag som straks går over i kveld, og kjenner på saltet i den fuktige sommerlufta vi har her, og liljeduften flyter opp fra hagen – ispedd litt rose. Da skjønner man hva det er de streber etter, disse som lager parfymer.
Osp! Vi har en diger osp i tomtegrensa, skikkelig flott eksemplar, og et syn i høstfarge. Men, det er et stort men. Den har slått seg til på svaberg, og det eneste stedet den kan gjøre av seg med røttene sine, er innover plenen og i bedene mine. Nå har jeg latt plenen i fred i et par uker, og hva skjer? Jo, hundrevis av små osper popper opp. Over hele hagen! Man kan formelig stå og betrakte hvordan naturen…
Jeg kjøpte et slitent eksemplar av ‘Romance’ for en tid tilbake, og plantet den i stor krukke på terrassen for sommeren. En periode med godt stell resulterte i knall orange roser uten duft. Huff! Jeg av gårde til Hageland, som tok den orange inn igjen, og jeg kom ut med Claire Renaissance, et nytt bekjentskap for meg, men FOR en duft! Og så lekre roser 😀 Seee! Den skal få bo i krukka i sommer, og så blir det…
I alle fall nesten. Jeg synes det er så vakkert når kveldssola siles gjennom Strandkattehale og Riddersporer og setter prydgresset i relieff. Jeg har levd langsomt i dag. Noen stauder har fått ny plassering, og atskillige mengder med frøstander er klippet bort og så videre. Men, jeg har også sittet stille på terrassen og skuet ut over mitt rike, med strikketøy i fanget og iste i glasset. Jeg nyter å ha ferie!
I alle fall en viktig fordel, er at man kan gå ut og plukke seg en stor bukett til vasen. Her er den jeg satte sammen i går. Marikåpe kan være en plage, men ikke i dette tilfellet 😀 Jeg gransker mitt hode etter navnet på de fiolette kurvblomstene med gult senter, og de rosalilla ‘spirene’, men det er helt blankt. Si fra hvis du husker det du da 🙂
Jeg klarer ikke å begrense meg til de jeg viste i går. Rosene kvitterer virkelig for dypere jord, skikkelig gjødsling, nok vann og rikelig med sol, for de blomstrer veldig nå, setter knopper som bare det, og stråler med de vakre blomstene. Coupe d’Hébé og Rosa mundi er ikke i gang ennå, men her er Charles Austin, som har gledet meg med 1-én rose pr år, sånn ca. Nå står den med to vakre + et par knopper til, ut…