Det er så deilig i hagen i kveld, og jeg har hatt en runde med kamera. Jeg ser i og for seg hagen med andres øyne i dag, siden jeg har hatt besøk av en journalist som har lyst til å lage «en greie» om hagen min, og hun hadde en preview i ettermiddag. Hun virket ganske begeistret, og jeg ser selvsagt bare det som er ikke-luket eller rotete eller dødt osv. Likevel ble jeg jo litt «forelska på nytt»…
Søteste hagekompisen, med vakreste sangen! Tenk, jeg har fått isolasjonen ut av drivhuset, kastet planter som var til overvintring og daua pga mangel på vann, og generelt rydda der ute. Automatluftingen er på plass, og årets tomater og chili er sådd. Seint, men godt – i alle fall for tomatenes skyld, selv om de blir lovlig seine. Chiliplantene skal overvintre i stua. Nå er jeg lei av å fyre for tusenvis av kroner på planter som likevel avgår. Alle ut-og-inn-planter…
Jeg sier meg tilfreds med rydding av bedene nå. Det er ikke like vakkert og kjemisk fritt for tørt bladverk og sånn som jeg har pleid å ha det, men det får nå så være. Jeg har vært over overalt, og fylt «tønna» mi mange, mange ganger med kvist, kvas, greiner og løv. Nå får det holde. I dag klippa jeg alle rosene også, så det er klart for gjødsling, som blir morgendagens oppgave. Det må kobles mot vanning, for…
Denne lekkerbiskenen fikk jeg med meg fra hagen til Hilde G for et par år siden. Er den ikke vel deilig?!
Det er sånn man skal ha det. Langsom kosehaging, avbrutt av stolhaging med strikketøy og vin. Hjemmepåske ruler, spør du meg!
Om kvelden slår vi kappene rundt oss, men vi blir på post her ved muren, hvor vi vokter områdene bak oss. Med jevne mellomrom tar vi en patrulje på sletta hvor vi holder til, og vi tar alltid med noen av de minste, for at de skal lære hvordan vi gjør det når vi patruljerer. De minste går alltid bakerst, beskyttet av oss voksne. Hjemme ved muren står de andre og ser etter oss, klare til å gripe inn og…
Gammelt blåveisbilde får stå for dagens dekor. Jeg kan nemlig klappe meg sjøl på skulderen og konstatere at jeg har holdt på ute i hagen siden kl. 11 (=ca, fem timer) i formiddag, og at Skogsbed og Rosebed nå er ferdig rydda, og at stien mellom de to bedene er raket. Jeg fant et sentralt arnested for utklekking av de lakkrøde også, den digre prydgresstua i Skogsbedet formelig yrte av de røde, rene skjære juletreet. I morra skal dekoren tilføres…
Endelig kan jeg si at jeg er ordentlig i gang, lenge etter at alle andre hagegale for lengst har hagene fullstendig på stell, komplett med knekte fingre og alt mulig. Det blir nok sommer i denne hagen i år likevel. Jeg begynte med Tunbedet i helga, og bestemte meg for at jeg skal forsøke å ikke være så manisk pirkete med å få vekk hvert eneste tørre blad. Det har jeg klart, så etter kveldens lille økt på en times…
Denne blomstrer for første gang hos meg nå, og jeg er superfornøyd. Er den ikke lekker?! Marsklosterklokkene som jeg har satt et par av i to bed, har begynt å legge på seg, og er nå på sitt aller lekreste. Alt skjer med lynfart i hagen nå. Da snøen forsvant kunne man formelig høre hvordan alle løkplantene og en del av staudene la bredsida til og ropte ‘kom an, vi har hastverk!» 😀 Jeg må ha med denne her også….
Jaddajadda! jeg skal rydde, bare ikke i dag…