Endelig! Huset er avjulet. Med ett unntak, og det er julegardinene på kjøkkenet. De skal ned i løpet av uka. Men ellers? Null jul! Nå skulle jeg kjøpt primula, men det rakk jeg ikke, så illustrasjonen får bli disse tulippene fra i fjor. Snart har jeg vårblomster på bordet på ordentlig. Og, det er hvite og kremfargete lys i stakene. Nydelig!
Det er den store “rydde-bort-jula” helgen. Nå er alle engler og underjordiske samt annet dingeldangel i rødt, sølv og gull samlet på spisebordet og skal pakkes ned. Resten av stua nærmer seg mer og mer normaltilstanden, med nesten-hvite lys og orkideer i diverse stadier av blomstring og ikke-blomstring. Ute laver snøen ned i flak på en halv kvadratmeter eller noe sånt, og bortsett fra at jeg må ut en tur og måke nå, er dette en deilig og rolig kosedag. …
Vi har en vedkurv. Den har vi hatt lenge, og det var svigerfar som i sin tid foret den med presenningsduk så det ikke skulle drysse vedrusk på gulvet under kurven. Tidens tann og mange tunge løft og harde grep har gått hardt ut over hanken, og nå var den gått helt i oppløsning. Duken inni kurven hadde løsnet også, så det var ikke så mye stas lenger. Hva gjør min kjære da? Han med det klare hodet og de…
Jeg har surfet litt rundt i formiddag, og fant denne spennende smykke (++) designeren, som driver på i USA, men sender over hele verden, så vidt jeg kan se. Designeren heter Melissa Borrell og lager metallsmykker som er “flatpakkede” krummelurer som sitter i egen ramme, og som du “popper” ut, og deretter setter kjede eller kroker på og, simsalabim!, har et smykke. Sånn, sim… salabim! Hun lager både ørepynt og anheng Dette er ganske rimelige smykker etter mine…
Kristine i Haustljoset inspirerte meg her om dagen. Hun sier at hun fra nå av vil poste nye innlegg med selvtegna illustrasjoner. Jeg vet ikke om jeg helt er så ambisiøs at jeg vil illustrere alt jeg skriver om, men det med å poste tegninger var en tanke jeg falt for, for da kanskje jeg kan få gitt meg selv et spark bak til å grave fram igjen forbindelsen øye/hjerne/hånd – om du skjønner hva jeg mener. Den må trenes,…
Når man er tante kan man lære spennende, nye ting. I kveld har jeg lært en tungevrenger, av en nevø som tydeligvis har samme smak som meg for lange og rare ord / ordsammenstillinger. Prøv å si dette så fort du bare klarer, du! (hehehe!): Høyesterettsjustitiarius med blodsirkulasjonsvanskeligheter
Så langt er jeg kommet i skrivende stund. Julegardinene på kjøkkenet er oppe, og det er lagt på rette sorten duk og løper + den hvite julestjerna og rødt lys. Stemningsfullt. Ellers er det sorgen. Kakeboksene du ser bak der er tomme. Nesten, i alle fall – det er ikke nok til å servere noen av i alle fall, så jeg må vel slenge sammen noen ekstra ingefær- og sitronkaker. Vaskehjelpen kommer heldigvis 23. I kveld skal det skrives lister….
Ennå er det en ukes tid med jobb og hverdag før det er jul på ordentlig. Er du litt travel og stressa? Sett deg ned og hør på siste avsnitt i min førjuls gjennomgang av juleoratoriet til Bach. Jeg synes i alle fall det får skuldrene så deilig ned 
I dag får du høre resitativet Ja, ja! mein Hertz, koralen Ich will dich mit Fleiss bewahren, deretter resitativet Und die Hirten kehrten wieder um, fulgt av koralen Seid froh,…
Det er sannelig begrenset med julestemning hos oss så langt. Det er jo jeg, Quinden, som står for slike ting som kongerøkelse, svibler, julegardiner, azaleaer og hippeastrumer, litt vinduspynt, rett farge på stearinlysene osv., mens han, Mannen, bringer juletreet i hus. Sistnevnte er gjort i ettermiddag, og nå ligger det et voldsverk av en edelgran ute ved garasjeveggen. Den må stusses, that’s for sure – det er høyt under taket i deler av stua her, men noen slags bedehusdimensjoner…
Den er liten, denne vrihasselen vår, men det går an å henge dingeldangel i den. Jeg synes sånt føs som dette er fint, jeg. Og så er jeg ekstra fornøyd med snøret jeg har hengt opp pynten med, det fant jeg på Stoff&Stil.