Vi har en vedkurv. Den har vi hatt lenge, og det var svigerfar som i sin tid foret den med presenningsduk så det ikke skulle drysse vedrusk på gulvet under kurven. Tidens tann og mange tunge løft og harde grep har gått hardt ut over hanken, og nå var den gått helt i oppløsning.  Duken inni kurven hadde løsnet også, så det var ikke så mye stas lenger.  Hva gjør min kjære da? Han med det klare hodet og de sterke, flinke hendene?  Han reparerer.

 

Tau og spesialnål, i skredderstilling på stuegulvet i et par kveldsstunder, med vannblemmer på fingrene som “bonus”. Ble det ikke vel fint!?!