Det blomstrer hos meg for tida. For første gang i min inneplantehistorie har jeg fått phalaeonopsis til å blomstre igjen. Den hvite fikk jeg i “voksen” utgave, mens den rosa kom som mini i vertinnegave en gang. Nå i høst har de fått ny bark, og jeg har bedrevet regelmessig vanning i lang tid, til og med litt gjødsel har jeg husket på av og til. Det betaler seg, tydeligvis. Den gule, som er en Miltonia, er ganske vanskelig…
Planlagt impuls. Jeg trengte nytt yttertøy, ny veske og et par “overgangssko”. Alle er nå kjøpt og betalt. Skoa er hakket mer “fotformske” enn jeg strengt tatt liker, men alternativet er skyhøye hæler eller typiske innesko, og da var valget enkelt. Dessuten var de rimelig rimelige. Jakka ble en slags kåpelignende konstruksjon som er ganske innsvinget, og lengre på sidene enn foran og bak. Jeg konstaterer at mine vesker blir mindre og mindre dameveskeaktige og mer og mer “ung-mann-med-veske-til-å-ha-pc’en-i”-aktige. Den…
Krabbelag i går. Seint ute av senga i dag, og passe trøtt, men med litt futt og fart i kroppen likevel, skulle det vise seg. Først stakk min kjære ut og fikk limt/støpt stein på en av kantene langs ny “plass” foran kjøkkenterrassen. Jeg sto ute og betraktet ham en stund og besluttet at det var for kaldt til at jeg orket å være ute, så jeg tasset opp på garasjeloftet og begynte på alle kassene med utrangerte klær…
Jøje meg, –og det uten at jeg helt har fått det med meg. Vel, jeg skal la det forbigå i relativ stillhet, siden jeg har sett meg ut 100 000 som min første store milepæl 😀 Men, moro – det er det, og jeg setter kjempepris på besøk og kommentarer fra alle dere trivelige menneskene! Tusen takk, jeg håper dere vil fortsette å se innom meg.
Vi skulle egentlig jobbet med å få på plass stein langs kanter og sånn på utsida her, men støping/liming forutsetter tørt vær, så her sitter vi. Kan man ikke så kan man ikke. I stedet kan man nyte livet og fokusere på det deilige. Vi har fyr på ovnen, den knaker så liflig der nede, og jeg har en fiolinpartita av Bach på øret (heia Spotify!) og sterk kaffe i yndlingskruset. I dag har jeg ingen plikter, bortsett fra å…
Utenfor kjøkkenhjørnet har vi et uthus. Ved sørenden av uthuset har vi et bed, som er det mest solrike på tomta, tør jeg påstå. Alle nabokattene ELSKER dette bedet, og skiter, pisser og basker seg der fra solstrålene begynner å gjøre det varmt og deilig der på ettervinteren. Før de utøver sine ulovligheter pleier de å plire på oss gjennom bladverket i buskaset like ved bedet, og så slår de til når vi ikke ser. Nå har vi tømt bedet…
Jeg har en søster med epletre. Hun leverer til press, og får en haug flasker med deilig eplemost i retur. Og, så får jeg noen flasker, jeg også. Det er en bonus i livet 😀
Jeg er kjenner at jeg er litt lei av all oppmerksomheten de får, disse blonde damene som mener at jeg bør være tynn og storpuppet og betjene min mann ydmykt når det måtte passe ham (og her bidrar jeg jo på mitt lille vis…). Det finnes sikkert kvinner som sier og gjør ting som (for andre) kvinner kan oppleves mer relevant og til nytte enn det disse Anna’ene og Hannene holder på med, eller framstilles som.
En sånn søndag med 13 grader og regn, vet du. Sånn at man kan tenne noen stearinlys, strikke litt, lese litt, få unna litt rydding og slikt. Venner på besøk i går, til det vi kalte sesongens siste grillmiddag. Det var det nok ikke, men det var helt vindstille, lunt og sol “helt til den gikk ned”, og vi satt ute ganske lenge. Vi grillet svinefileter og båtstekte poteter og hadde salat til. Og noen viner! Særlig en Amarone som…
Da vi kom ruslende hjemover etter at borgerplikten var unnagjort i går ettermiddag, traff vi på disse to tuttene her, som hadde rigga seg til på et svaberg på skoleplassen, hver sin klarinett og et notestativ. Der sto de og spilte, og vi kjente at smilet skrudde seg fast sånn ca. ved hvert øre. Er det ikke herlig?!