Marrakesh express

Marrakesh express

Hvis du er like gammel som meg, så husker du hvordan det var på den  tida hvor denne kom ut. Vi kjøpte singeplater, og vi – i alle fall jeg – hadde bærbare platespillere i plast (min var beige og svart og liten) som gikk på batteri,og batteriene ble tomme kjempefort – og da ble musikken treigere og treigere og stemmene mørkere og mørkere og ganske underlige. Platene var dyre. Vi sparte til dem, og vi satt på rommene til hverandre og spilte alle platene vi hadde. Noen var heldige og hadde mange, til og med LP’er!  Vi studerte covere og tekster, og var enige om at det aldri var noe fin musikk på radio, ikke på tv heller forresten. I den grad vi hadde tv.

Nå hadde jeg nettopp besøk av musikkinteresserte venner fra Oslo, og kopierte over innholdet på Walkman’en hennes til min pc. Store mengder musikk av all slags. Og så kan jeg sitte her og dele noe jeg synes er fint med deg. Det er et eventyr!

0 kommentarer til «Marrakesh express»

  1. Her traff du meg på hjemmebane; dette er det mest interessant blogginnlegget jeg har lest på lange tider. 😀 Det satte tankene i sving her. 🙂

    Jeg husker da jeg begynte å samle singler. Det var i 1985; som nyslått tenåring kjøpte jeg fast to singler i måneden på Platebaren i Grimstad (eksisterer den fremdeles?)… Jeg klarte av og til å spare såpass at jeg også kunne kjøpe en LP i måneden.

    Fortsatt er jeg av de som kjøper mye musikk på CD, men nå begrenser det seg ikke like mye… Vi snakker vel om et snitt på flere i uka. Og iPoden er en herlig følgesvenn på turer og i båten; over 8 000 sanger, mange hundre podkaster (fremdeles ikke godkjent som norsk ord for øvrig…) og fremdeles plass til mer enn jeg allerede har overført. Jo, det er et eventyr.

    Og god helg. 😀

  2. Visst eksisterer den ennå 🙂 Nå er det nok like mye kaffebar som platebar, men veldig hyggelig, og åsted for italienskkurs og greier 🙂
    Så hyggelig at du likte posten!

  3. Jeg er like gammel som deg. Faktisk noen måneder eldre. Men jeg har aldri eid en sånn platespiller. Husker at jeg kjøpte meg en kassettspiller for konfirmasjonspengene…Og at det fantes noen plater i huset. Men musikkinteressen tok vel egentlig ikke av før i studietida. Blaing i LP-bunker med diverse musikk i Dublins platebutikker er noe jeg husker – platesamlingen tok opp adskillig plass i flyttelasset hjem igjen. Dessverre hadde vår eldste datter en forkjærlighet for å bruke LP’ene som akebrett på stuegolvet og nedover trappa.

Legg igjen en kommentar til oyhovoft Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.