I sommertida, når Rosa helenae ‘Hybrida’ blomstrer, med kaskader av knopper og hel- og halvutsprungne roser, står jeg ofte på terrassen, lett foroverlent, strekker på halsen og værer som et dyr i skogen, trekker inn honningroseduften så jeg blir helt svimmel. Det varer ikke så lenge, men er verd året med venting til neste gang.
Jeg klarer ikke å begrense meg til de jeg viste i går. Rosene kvitterer virkelig for dypere jord, skikkelig gjødsling, nok vann og rikelig med sol, for de blomstrer veldig nå, setter knopper som bare det, og stråler med de vakre blomstene. Coupe d’Hébé og Rosa mundi er ikke i gang ennå, men her er Charles Austin, som har gledet meg med 1-én rose pr år, sånn ca. Nå står den med to vakre + et par knopper til, ut…