Gyngestol i aftensol
Sola forgylte min gode, gamle Balans fra Stokke i går ettermiddag, og en kvist med vrihassel spilte med. Det kunne jeg ikke stå for. (edit: jeg kunne ikke dy meg, så jeg endret tittelen på innlegget 😳 )
Sola forgylte min gode, gamle Balans fra Stokke i går ettermiddag, og en kvist med vrihassel spilte med. Det kunne jeg ikke stå for. (edit: jeg kunne ikke dy meg, så jeg endret tittelen på innlegget 😳 )
Det er så deilig i hagen i kveld, og jeg har hatt en runde med kamera. Jeg ser i og for seg hagen med andres øyne i dag, siden jeg har hatt besøk av en journalist som har lyst til å lage «en greie» om hagen min, og hun hadde en preview i ettermiddag. Hun virket ganske begeistret, og jeg ser selvsagt bare det som er ikke-luket eller rotete eller dødt osv. Likevel ble jeg jo litt «forelska på nytt»…
Søndag kveld etter en time eller to med årets første solslikking på kjøkkenterrassen, kastet jeg et blikk ut takvinduet i loftsstua mi. Absolutt blikk stille, og pastellrosa. Jeg bare kjenner hvordan våren kryper inn i sjela 😀
Sånn som dette er bare nydelig, synes jeg. Joda, det er pent med de sarte pastellrosene og blomsterert og alt det velduftende, eteriske. Men altså, røde pelargoner i sein kveldssol er jammen fint, det også 😀 -og brugmansia ‘Salmon perfection’! Et vidunder av en diva i lange skjørter i lag på lag, og tungt parfymert.