På fjellet er det greit at det snør
-men, litt kaldt å komme hjem til stuetemperatur på 14 grader, for ikke å snakke om jobben med å måke seg fram til inngangsdøra… Men, fin helg var det, og skispor ble det også 😀
-men, litt kaldt å komme hjem til stuetemperatur på 14 grader, for ikke å snakke om jobben med å måke seg fram til inngangsdøra… Men, fin helg var det, og skispor ble det også 😀
Vel, nesten. Ti minutter etter at vi bikket 2000 (altså for ti år siden) fridde min kjære til meg i alle vennenes påsyn. Det var aldeles romantisk og rager høyt. Men. Vi har vært på nyttårsfeiring på hytta til gode venner, langt inne i Telemark, på noen hundre meters høyde, i gnistrende kulde og godvær. Vi gikk skitur på nyttårsaften, fottur førstedag, og skitur igjen i går før vi dro hjem. Jeg er litt treig i sessen mht å komme…
Vi har hatt besøk av en flokk Bokfink i dag. Det tok meg tjuefem trykk på utløseren å få dette, ganske dårlige. Dere får se det likevel, for de er nå så søte, altså!
Så nydelig å være hjemme og få med seg slikt som dette. Det gjør ventetiden på merkbart lysere tider atskillig kortere. Rødaktig sol på snø er pent 🙂 Pippene har rikelig med mat her i disse kalde dagene. Her forestiller jeg meg en passiar over “middagsbordet”; “var din hovedrett god?”
Yr sier at det i morgen vil falle 2,3 mm nedbør i min by. Det får’n si – de er presise, de folka der. Jeg lurer på om jeg skal ta med meg tommestokken ut 😀
Nei, det synes jeg ikke. Det regner og regner, men innimellom bygene kan jeg betrakte de slanke, vakre trestammene i grått, sølvgrått og mosegroddgrønt. Bakken er nydelig rust- og kobberfarget av løvet som nettopp falt, og flatene brytes opp av stein. Runde, glatte stein, lodne av mose, og berget lenger oppe i lia, som skrår blått ned mot steingjerdet. Der borte til venstre står det en strutsevingtue og lyser optimistisk vårgulgrønt. Jeg har den fineste kontorvindusutsikten 🙂
Og litt møterom også. Nydelig utsikt fra høyt oppe i hotellet i kveld da sola gikk ned. For øvrig er følgende konstatert: senga er god, lenestolen er dramatisk vond å sitte i, maten på hotellet er god, og konferansen er så langt svært interessant.
Vi har flyttet fuglebrettet vårt slik at vi nå har det rett utenfor kjøkkenvinduet i god «fotohøyde», så etter at jeg hadde fylt brettet med mat i dag, ble jeg sittende der med kameraet, klar til å fyre ved den minste bevegelse. Vi har kjøttmeis, blåmeis og spettmeis samt pilfink, skjære og kråke på brettet. Etter at bildene ble tatt har vi lagt ut kyllingnetting som barriere mot skjærene, siden de bare raserer, herper og spiser opp alt før de…
Jeg må dele: Utsikten fra vinduet ved der jeg sitter og doller meg om morgenen: Soloppgangen som farger trærne: Og når de sterke fargene blekner overtar de mer subtile nyanser, fortsatt vanskelig å løsrive seg: