Dette er oftest, -i alle fall slik jeg oppfatter det, ment litt sånn i betydningen «haha, der fikk du igjen, tenker jeg!». Derfor gir det meg riktig en opptur å kunne minne om at dette også gjelder det som er positivt her i verden. 13.mars sådde jeg årets tomater, blant annet denne. Den heter ‘Black Russian’. Seeee! Er den ikke lekker? Den smaker like godt som den ser ut til, også.
Vi hadde gjester forleden. Da fikk jeg lyst til å lage en ‘blautis’ med jordbær og bringebær, siden det er sesong for begge nå. Særlig bringebær, -for noen flotte noen 😀 Jeg satte ovnen på 225 grader. Så foret jeg en liten firkantform (tror den er vel 30 cm langs lengste kant) med bakepapir, så den var klar. Det er litt pes om man glemmer det og står der med ferdig røre, -er min erfaring… Så tok jeg ca. 1 kurv…
Nesten hjemmelaget. Overgartneren og jeg har ved felles anstrengelse framdyrket deilige, frodige tomatplanter. Noen står i drivhuset, og denne står ute i terrassetrappa i solveggen. Smaken er nesten ubeskrivelig, i alle fall noe aldeles annerledes enn selv de mest ekslusive tomatperlekjedene man får kjøpt i butikken. ‘Gardener’s delight’ heter sorten, og det er helt sant; delight it is 😀
Inspirert av Pionerkvinnens Farfalle med zuccini og det faktum at jeg i år endelig ser ut til å lykkes med squash-avlingen min (hemmeligheten synes å være vann, gjødsel, gjødsel og vann. Rikelig av begge, samt fjerning av hanblomster og en del bladverk – for de av dere som måtte være interessert i slikt). Jeg begynte med å koke pasta. I stedet for Farfalle valgte jeg å bruke opp en rest av en stor type makaroni – «Maccheroni» -en økologisk type jeg fant…
Vet ikke helt hva jeg skal kalle det, jeg. Og kanskje er det så banalt at alle og enhver gjør sånn annenhver dag, men ååå, så godt! Så her beskriver jeg hva jeg lagde til lunch i dag. Dessverre uten bilder, siden kameraet akkurat da lå til lading. Gode tomater finhakkes og legges i bolle. Husk å få med væsken fra tomatene. Finhakk deretter vårløk, rødløk og hvitløk samt en stor og sterk chili (om du ikke har hang til…
Her hos oss har vi på en måte to hager; den ene kaller jeg Hagehagen og den andre Skoghagen. Det er flere grunner til at vi velger å ha det slik. For det første er det grenser for hvor mye hagehage man faktisk ønsker å prioritere å rekke over å holde fin – for naturen prøver seg til stadighet og skal ta over, -og for det andre er det en del bonuspoeng ved å ha skoghage; veldig livlig fugleliv, lyng…
Fordi han syntes de var så veldig pene. Det må jeg jo si meg enig i. De smaker godt, også.
Jeg er så fornøyd med dette, at jeg synes det kan deles med andre. Nåja, -deles… vi har spist opp, vi – men jeg kan dele framgangsmåte i alle fall. Det er gøy å skrive om mat, har jeg merket, så nå er kamera ofte med når jeg skal lage noe jeg ikke akkurat synes er helt A4 her i huset i alle fall. Deigen, mer eller mindre som til brunchbrødet; 1/2 kg mel, en stor klype salt og en…
Underveis i en av hagerundene i dag kom jeg til å smake på et kronblad av en av rosene mine (Rosenresli), som dufter så intenst godt. Den smakte like godt som den dufter! I og med at jeg også fant squash og agurk på runden min, begynte jeg å fantasere sammen en deilig salat. Nå er fantasien satt ut i livet, og i bollen på bildet finnes det; kronblader av to roser, kronblader av ringblomst, agurkurtblomster, sukkererter, agurk, persille, rød…
-som jeg tidligere jo har trent litt på. Det er ikke mer enn 18 grader ute, og det blåser ganske friskt. Jeg rigger meg til i solstripa som kommer og går fra den vindblåste himmelen, i godstol i le i åpningen til utestua, med teppe rundt beina, campari m/soda og basilicumkvast og is i glasset, ‘Vi de druknede’ i fanget, og Debussy på øret. Slik går det fint an å ha det.