Jepp! Da var den i hus. Jeg har brukt kvelden til å lese brukerhåndbok, lære meg å tre (heter det det? tre? træ?) maskinen, prøvd den automatiske nåltreeren (?) som funker som en kule, konstatert at alle undertrådspolene jeg hadde fra før er for store, og at jeg da har de fire som fulgte med maskinen. Sånt må vel være mulig å få tak i uten å måtte bestille hos maskinleverandøren, vel? Kanskje hos Stoff&Stil? Så sydde jeg prøvelapp. Maskinen…
Sånn i kjølvannet av symaskinfunderinger (som er avsluttet, men jeg sier ikke mer før jeg har fått konstatert at jeg ikke har gjort et bomkjøp…) har jeg dvelt litt ved minner om tidligere syprosjekter. Det var ganske gøy, det var jo det? Velge stoff, finne mønster, legge mønster på stoffet så trådretningen ble riktig. Og så hele prosessen med klipping, «siksing», tråkling, tilpassing, og gleden når det ble sånn delikat og pent og ordentlig 😀 For ikke å snakke om…
Den gode, gamle symaskinen min har oppgitt ånden. Motoren orker ikke å dra rundt, stakkars – står bare og slurer, og nåla rikker seg ikke. Investeringen kostet nesten 2000 kr i 1976 eller deromkring, og kjøpet ble foretatt da studielånet arriverte dengang man gikk på videregående skole og hadde nybakt ektemake med fast inntekt. I perioder har den vært i tung bruk, og har satt meg i stand til å frambringe bukser, jakker, kjoler, frakker, gardiner og så burtetter. Jeg…
Jeg synes det ble fint, jeg. Sitter fint på hodet, og er ikke så for bredt som jeg hadde fryktet. Hva skal man så sette i gang med? Enten fingerløse vanter til å matche hodebåndet, eller en genser, eller noe annet. Et håndarbeid er i alle fall etter hvert blitt nesten helt nødvendig.
Strikking kan bli en liten besettelse. I tilfelle det tar overhånd kan man kanskje sende en tanke i retning hun her? 😀 http://www.youtube.com/watch?v=M6ZjMWLqJvM
Det har vært skikkelig kaldt hittil i vinter, og jeg har hatt bihuletrøbbel i hele fjeset omtrent. Da er det viktig å beskytte seg, og et skikkelig bredt hodebånd/ørevarmer av tykk ull er tingen da. Jeg har kjent etter i det vide og det brede, og tror nok at jeg har landet på at denne ulla ikke stikker. Krysser fingrene for at jeg har rett, for det blir ganske fint, dette her tror jeg, med alle disse flettene bortover. …
Dette garnet heter Handmaiden Sea silk, og fargen heter Pewter (tinn). Kan du tenke deg så vakkert det blir med strikket blondesjal av dette her? Ohhhhh! Garnet er dyrt, nesten 40 dollar for 100 g, men det er verdt det. Dette er ikke industrifarget garn, nei – en person har stått der med garnet og dyppet det i fargene, og det er for meg en vakker tanke. Det er fint å ha nye prosjekter å glede seg til
Innimellom alt annet som skjer på sånne adventssøndager, strikker jeg et deilig skjerf/sjal – shawlette på engelsk. Jeg bruker et garn som heter Malabrigo sock og er ren merinoull, så mykt som det går an. Det er ikke antydning til den minste anelse av stikk her. Mmmm, det blir deilig å ha rundt halsen 🙂 Er ikke fargene fine, vel?
Jeg er godt i gang med den plommevinfiolette jakka i tynn alpakka, den som først var lyst grålilla. Det er morsomt å strikke den, og jeg synes mønsterpanelet i ryggen blir kjempefint. Synd at det er så vanskelig å ta bilde av det. Jeg gleder meg til å bruke jakka med noe grått eller hvitt under, det blir fint tror jeg. Dette blir nok en perfekt kontorjakke, siden det ofte er hakket for kjølig der. Jeg har sett på nettet…
Hermer etter Anne-Marie, men ikke samme farge. Litt usikker på fargen, hva synes du ?